Gikk lei av å vente – skiltet «Sombybrua» selv

– Dette er et viktig sted i historien om nord og historien om Sápmi, sier Amund Sjølie Sveen, som driver prosjektet Nordtinget.

De løfter spørsmål knyttet til nordområdene opp til diskusjon.

Den siste tiden har de vært opptatt av Somby-brua og Nullpunktet, som ligger i Øvre Stilla i Alta kommune.

Disse to plassene er kjente fra Alta-Kautokeino-saken, som varte fra 1968 til 1982. Der ble blant annet anleggsveien blokkert av demonstranter flere ganger, for å hindre arbeidet av Alta kraftverk.

Alta-Kautokeino-saken hadde stor betydning for hvilken retning norsk samepolitikk tok, og omtales som en av de viktigste hendelsene i nyere historie.

Likevel har ikke dette blitt synliggjort der hvor hendelsene tok plass, mener Sveen.

– Vi oppdaget at det ikke fantes noe som helst markering av stedet. Ikke skilt, minneplate eller bauta. Ingenting.

Sveen oppdaget dette i fjor, da de markerte den store politiaksjonen skjedde ved Nullpunktet, vinteren 1981. Da ble 532 demonstranter fjernet og arrestert av 600 politifolk.

Nå har gruppa selv tatt grep, og hengt opp to veiskilt på begge plassene. Sist helg hang de opp skiltet ved Somby-brua.

– Jeg tenker at det er viktig å ikke glemme det. Det å markere stedene med skilt er viktig for de som kommer etter oss, og for oss nå i dag for å vise at dette er viktige hendelser i historien.

Forventer ikke at det får stå

Niillas Aslaksen Somby var en av tre personene, som prøvde å sprenge brua i Øvre Stilla. Det gjorde de etter at Høyesterett ga regjeringen lov til å sette i gang demmingen av Altaelva.

Gruppa lyktes ikke med sprengningen, og Somby skadet et øye og mistet en arm. Siden har brua blitt kalt «Somby-brua» på folkemunne.

Hva tenker han selv om at det skiltes for han?

– Jeg blir hverken skremt eller overrasket for at brua blir skiltet. Brua som har blitt kalt Sombybrua i 40 år allerede, sier Niillas A. Somby.

– For min del er det helt i orden. Jeg vet jo ikke hvor lovlig det er, med tanke på eierne av brua og veien, sier Somby.

Men han forventer ikke at skiltet får bli værende så lenge.

– Jeg kjenner ikke myndighetene våre helt, men det skiltet får kanskje ikke stå så lenge, sier Somby.

En offentlig oppgave

Det gjør ikke Sveen. Han forventer at skiltet får stå, nå som de har gjort sitt, og at offentlige myndigheter sikrer at skiltet blir stående.

– Jeg mener dette er en offentlig oppgave å sørge for at det blir stående. Hvis noen fjerner det, så vil jeg absolutt forvente at rette myndighet tar tak i det og setter det opp igjen, avslutter Sveen.

Johan Andreas Rolstad i fylkeskommunen informerer NRK om at de har sendt noen opp til brua for å se. Rolstad sier at han selv ikke kjenner til noen søknad om å få lov til å sette opp skilt der.

– I prinsippet må man søke om å få sette opp skilt. Hvem som helst kan ikke bare sette opp skilt hvor de vil, sier Johan Andreas Rolstad.

– Man skal ikke sette opp skilt hvor som helst. Det handler om trafikantenes årvåkenhet. Slik som med reklame langs veier, kan skilt utgjøre en risiko for trafikksikkerheten, forklarer Rolstad.