Hopp til innhold

Gikk lei av å vente – skiltet «Sombybrua» selv

I ekte aksjonist-ånd har en gruppe rødkledde «veiarbeidere» tatt grep, for synliggjøre brua hvor et av de viktigste aksjonene i samisk historie skjedde.

Amund Sjølie Sveen

SYNLIGGJØR HISTORIEN: Amund Sjølie Sveen er med i gruppa som har hengt opp veiskilt som var viktige under Alta-aksjonen.

Foto: Jamie M Bivard

Dette er et viktig sted i historien om nord og historien om Sápmi, sier Amund Sjølie Sveen, som driver prosjektet Nordtinget.

De løfter spørsmål knyttet til nordområdene opp til diskusjon.

Den siste tiden har de vært opptatt av Somby-brua og Nullpunktet, som ligger i Øvre Stilla i Alta kommune.

Disse to plassene er kjente fra Alta-Kautokeino-saken, som varte fra 1968 til 1982. Der ble blant annet anleggsveien blokkert av demonstranter flere ganger, for å hindre arbeidet av Alta kraftverk.

Demonstranter blir hentet ut av politiet under aksjonen i Stilla i 1981.

Demonstranter blir hentet ut av politiet under aksjonen i Stilla i 1981.

Foto: Helge Sunde / Samfoto

Alta-Kautokeino-saken hadde stor betydning for hvilken retning norsk samepolitikk tok, og omtales som en av de viktigste hendelsene i nyere historie.

Likevel har ikke dette blitt synliggjort der hvor hendelsene tok plass, mener Sveen.

– Vi oppdaget at det ikke fantes noe som helst markering av stedet. Ikke skilt, minneplate eller bauta. Ingenting.

Sveen oppdaget dette i fjor, da de markerte den store politiaksjonen skjedde ved Nullpunktet, vinteren 1981. Da ble 532 demonstranter fjernet og arrestert av 600 politifolk.

Les også: Alfred kjempet for å la elva leve

Alfred Nilsen på demninga til Alta kraftverk
Alfred Nilsen på demninga til Alta kraftverk

Nå har gruppa selv tatt grep, og hengt opp to veiskilt på begge plassene. Sist helg hang de opp skiltet ved Somby-brua.

Nordting-geriljaen ved Sombybrua. 20.03.2022

Gruppa Nordtinget, klare til aksjon ved Somby-brua.

Foto: Jamie M Bivard

Jeg tenker at det er viktig å ikke glemme det. Det å markere stedene med skilt er viktig for de som kommer etter oss, og for oss nå i dag for å vise at dette er viktige hendelser i historien.

Forventer ikke at det får stå

Niillas Aslaksen Somby var en av tre personene, som prøvde å sprenge brua i Øvre Stilla. Det gjorde de etter at Høyesterett ga regjeringen lov til å sette i gang demmingen av Altaelva.

Gruppa lyktes ikke med sprengningen, og Somby skadet et øye og mistet en arm. Siden har brua blitt kalt «Somby-brua» på folkemunne.

Hva tenker han selv om at det skiltes for han?

Niillas A. Somby

Niillas A. Somby

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg blir hverken skremt eller overrasket for at brua blir skiltet. Brua som har blitt kalt Sombybrua i 40 år allerede, sier Niillas A. Somby.

– For min del er det helt i orden. Jeg vet jo ikke hvor lovlig det er, med tanke på eierne av brua og veien, sier Somby.

Men han forventer ikke at skiltet får bli værende så lenge.

– Jeg kjenner ikke myndighetene våre helt, men det skiltet får kanskje ikke stå så lenge, sier Somby.

En offentlig oppgave

Det gjør ikke Sveen. Han forventer at skiltet får stå, nå som de har gjort sitt, og at offentlige myndigheter sikrer at skiltet blir stående.

Amund Sjølie Sveen med Nullpunktet-skilt

Amund Sjølie Sveen ved Nullpunktet.

Foto: Jamie M Bivard

Jeg mener dette er en offentlig oppgave å sørge for at det blir stående. Hvis noen fjerner det, så vil jeg absolutt forvente at rette myndighet tar tak i det og setter det opp igjen, avslutter Sveen.

Les også: Vil dokumentere Alta-aksjonen

Alta-aksjonen
Alta-aksjonen

Johan Andreas Rolstad i fylkeskommunen informerer NRK om at de har sendt noen opp til brua for å se. Rolstad sier at han selv ikke kjenner til noen søknad om å få lov til å sette opp skilt der.

– I prinsippet må man søke om å få sette opp skilt. Hvem som helst kan ikke bare sette opp skilt hvor de vil, sier Johan Andreas Rolstad.

– Man skal ikke sette opp skilt hvor som helst. Det handler om trafikantenes årvåkenhet. Slik som med reklame langs veier, kan skilt utgjøre en risiko for trafikksikkerheten, forklarer Rolstad.

Les også: 50 år siden starten av Alta-aksjonen

Demonstranter, Masi 1970
Demonstranter, Masi 1970

Korte nyheter

  • Uđas manai Porsáŋggus

    Uđas manai Skarvebergtunealla davábealde, Porsáŋggus, Davvinjárgga gielddas.

    Okta lea gáddjojuvvon muohtauđđasis, ja iige leat roasmmahuvvon. Dan čállet politiijat Finnmárkkus Twitteris.

    E69 geainnu lea gitta ja heahtebálvalusat leat jođus uđassadjái.

    Politiijat eai sáhte duođaštit vel ahte leatgo eanet olbmot váldon uđđasis.

    Les på norsk.

  • Person reddet ut etter snøskred i Porsanger

    Det har vært et ras nord for Skarvebergtunellen på E69 i Porsanger i Nordkapp kommune, og en person ble tatt av skredet, men er i god behold, melder politiet i Finnmark på Twitter.

    Politiet, brannvesen, redningshelikopter og ambulanse har rykket ut.

    På nåværende tidspunkt kan ikke politiet utelukke at det er flere som er tatt av raset. Veien er stengt på stedet og Veitrafikksentralen er orientert.

  • Ønsker ikke strømming av ungdomsidrett

    Styrelederen i Troms og Finnmark idrettskrets vil foreslå å si nei til strømming av ungdom under 18 år i idretten.

    Idrettskretsen vil vurdere dette vedtaket på styremøtet 11.februar.

    Trondheim vedtok nei til strømming av ungdomsidrett forrige helg. Oslo idrettskrets har også vedtatt nei tidligere da de mener at det «for andre vil være en ny barriere for deltakelse».

    Nordland idrettskrets vil også ta stilling til dette spørsmålet i løpet av uken.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) støtter en aldersgrense på 18 år og mener det i alle fall må stilles strenge krav til samtykke.

    Det forteller NTB.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe ifbm Spydeberg-sak
    Foto: Tom Balgaard