Hopp til innhold

Vil dokumentere Alta-aksjonen

Sametingsrådet vil i neste års sametingsbudsjett prioritere etablering av et dokumentasjonssenter for Alta-aksjonen, til tross for at regjeringen ikke har bevilget penger til formålet.

Alta-aksjonen

Alta-aksjonen står som et historisk vendepunkt for det samiske samfunnet.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

– Det er viktig å kunne dokumentere den samepolitiske utviklingen og det at samene er anerkjent som et folk og at vi er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, sier sametingsråd Vibeke Larsen (Ap).

Larsen er skuffet over at regjeringen i sitt statsbudsjettforslag for neste år ikke har avsatt penger til etablering av et dokumentasjonssenter for Alta-aksjonen.

– Det er helt i henhold til det vi har opplevd med staten at de tiltakene som samene ønsker å få prioritert ikke blir prioritert, påpeker Larsen.

Sametingsrådet vil prioritere

Til tross for dette vil sametingsrådet prioritere tiltaket neste år, og vil be Sametinget øremerke midler til dette over sitt eget budsjett. Midlene henter de fra tiltak som ikke har sendt sendt regnskap til Sametinget innenfor fristene som er satt.

– Et eksempel på dette er Samisk filmfestival i Kautokeino. De vil i år dette ut av budsjettet, forklarer Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tore Bongo ja Rávdna Anti

Tore Bongo og Rávdná Anti under Alta-aksjonene.

Foto: Helge Sunde
Tore Bongo

Tore Bongo var en av lederne under Alta-aksjonen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tore Bongo var en sentral peson under Alta-aksjonene og han ser stor verdi i et slikt dokumentasjonssenter.

– Jeg ser at folk bryr seg om det som har skjedd og nå begynner de å undersøke hva som egentlig skjedde. Nye generasjoner kommer til og de søker etter informasjon, sier Tore Bongo.

Samle inn informasjon

RiddoDuottarMuseat har laget et forprosjekt, der det skisseres hva et slikt senter skal holde på med. Dokumentasjonssenteret er planlagt å etableres i Masi i Kautokeino kommune.

Riddoduoddariid museaid jođiheaddji Káre Elle Gaup

Museumsleder Káre Elle Gaup.

Foto: Thoralf Balto

Lederen for museet er glad for at Sametinget nå vil prioritere dette prosjektet.

– Det er gledelig at Sametinget prioriterer dette senteret. Senterets oppgave vil bli å dukumentere det som skjedde og ting rundt demmingen av Alta-Kautokeino vassdraget, forklarer museumsleder Káre Elle Gaup.

I forprosjektet er det blitt forklart hvilke oppgaver senteret skal ha.

– Først og fremst skal det samles inn materiale som har med demmingen av Alta-Kautokeino vassdraget å gjøre. I tillegg skal det samles inn historisk materiale om området og om den særegne faunaen dette området har, opplyser Gaup.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring