Hopp til innhold

NTNU ber sørsamene om unnskyldning

– På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

– Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

– En sentral del av dette er jo at en av historikerne var ekspertvitne for lokale grunneierlag i flere rettssaker, og vitnet til fordel for interesser som gikk imot det samiske.

Det er også et poeng at som historiker og forsker har man autoritet.

– Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte denne autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som historikeren hadde, forklarer Haug.

Han vil ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene.

– Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier han.

Anne Borg og Birgitta Fossum
Foto: Privat

Korte nyheter

  • Brasils urfolk er skuffet over Lulas politikk

    President Luiz Inácio Lula da Silva ble ikke invitert til den største samlingen av landets urbefolkning

    Ufolkene beskylder ham for brutte løfter angående landavgrensning, skriver Le Monde.

    Lula var den ubestridte stjernen i tidligere utgaver, da talene hans ble applaudert av tusenvis av tilskuere.

    I år mottok imidlertid ikke presidenten en invitasjon til å delta på «Free Land Camp», Brasils største urfolkssamling.

    Denne leiren fant sted i Brasilia fra 22. til 26. april. I år protesterte urfolkene mot Lulas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    Dette er et tegn på skuffelsen og misnøyen urbefolkningen føler som følge av presidentens politikk.

    Lula badehåndkler
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.