Hopp til innhold

– Dette forslaget kan vi ikke godta

Verken sametingspresident Egil Olli (Ap) eller Aili Keskitalo (NSR) godtar forslaget til ny minerallov som regjeringen legger fram om kort tid.

VIDEO: Sametinget på kollisjonskurs med regjeringen

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag ble det kjent at regjeringen avslutter konsultasjonene med Sametinget om den nye mineraloven.

Etter det NRK Sámi Radio kjenner til, vil ikke Sametinget få gjennomslag for et urfolksvederlag fra mineralvirksomheten i samiske områder.

Geahča olles jearahallama Olli:n: - Mii eat luoitte álgoálbmot divvaga

Geahča olles jearahallama Keskitalo:n: - Sámediggi ii sáhte dohkkehit dán

Ikke sett lovteksten

– Jeg har ikke sett selve lovteksten som kommer. Vi har vært klar i forhold til urfolksvederlaget. Denne avgiften skal komme samer og bygdesamfunn til gode. For oss har det også vært sentralt at konsultasjoner og vektleggingsregler i forbindelse med mineralutvinning skal gjelde for hele det samiske området, sier president Egil Olli til NRK Sámi Radio.

Olli tror også det kan være ille for mineralselskapene dersom Stortinget vedtar en lov som ikke Sametinget godtar.

– Det som er ille, er at vi risikerer å få en lov som gjør at mineralnæringen ikke kan utvikle seg videre. Det er det jeg frykter mest. En av våre fremste målsetninger har vært å få en lov som sikrer utviklingsmuligheter for næringen samtidig som andre interesser ivaretas, sier Olli.

Sametingspresident mener det er Sametinget som har løsningene som kan gjøre noe med denne utfordringen.

Står fast på kravet om vederlag

Sametingspresidenten har hele tiden vært klar på at Sametinget skal forvalte et eventuelt urfolksvederlag. Etter det NRK Sami Radio kjenner til, vil ikke Næringsdepartementet støtte dette.

– Sametingets plenum vil komme med sin uttalelse når vi har regjeringens forslag til loven på bordet. Vår uttalelse går da tilbake til regjeringen som i neste omgang fremmer saken for Stortinget. Dersom kravet vårt om urfolksvederlag ikke er med i forslaget, vil vi måtte jobbe i forhold til Stortinget, sier Olli.

– Sametinget kan ikke akseptere at mineralloven ikke er innenfor folkerettens bestemmelser.

Egil Olli har ingen formening om hvem som har gått seirende eller tapende ut av denne saken.

– Jeg håper fortsatt at regjeringen fremmer et lovforslag som Sametinget kan akseptere, svarer Olli når NRK Sámi Radio spør om han kan fortsette som president hvis mineralloven ikke blir slik Sametinget vil ha den.

– Godtar ikke forslaget

Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo er helt klar:

– Lovforslaget er slik at Sametinget ikke kan akseptere den. Vi kan ikke godta at det blir gjort forskjell på samer ut i fra hvor de bor. De samiske rettighetene er like sterk i hele det samiske bosetningsområdet, sier hun til NRK Sámi Radio.

Ifølge Keskitalo kan konsekvensene blir alvorlige for næringen dersom mineralloven ikke godtas av Sametinget.

– Det betyr at vi heller ikke kan godta mineralvirksomhet i samiske områder.

– Ap gir forvirring

NSRs gruppeleder mener det kan virke forvirrende for velgerne at Arbeiderpariet har flere meninger om mineralvirksomheten og i forhold til samepolitikken.

– Partiet har ulike samepolitiske ståsteder; et her på Sametinget og et i regjeringen. Jeg fatter ikke hvordan velgerne kan godta dette.

Hun mener det er Finnmark Arbeiderparti som har hatt føringen i arbeidet med mineralloven.

– Det synes det jeg er beklagelig, sier Keskitalo.

Hun mener muligheten nå er å inngå samtaler med mineralselskapene.

– Det er viktig å forklare til selskapene hvorfor Sametinget ikke kan akseptere et slik lovforslag, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Luondu gos ii leat sisabahkken Norggas, lea gáržon

    Norgga birasdirektoráhta ođđa logut čájehit, ahte luondu gos ii leat sisabahkken lea gáržon viđa jagis birrasiid 830 njealjehaskilomehtera.

    Dákkár guovlluin oaivvilduvvo guovlu, mii lea badjel kilomehtera duohken geainnuin, ruovddemađiin ja elfápmohuksemiin.

    Sisabahkkemiin lagabui guhttalot proseantta leat energiijahuksemiid geažil.

    Dáid fylkkain Norggas leat leamaš eanemus dákkár huksemat luonddus : Vestlánddas, Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.

    Rago nasjonalpark i Sørfold
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA