Hopp til innhold

Muotkas oppgjør

Den avtroppende NSR-lederen kom med et spark både mot sine tidligere samarbeidspartnere på Sametinget og mot Arbeiderpartiet i sin landsmøtetale.

Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSR-leder Silje Muotka mente det var tid å se seg tilbake. Hun trakk spesielt fram det som skjedde for litt over ett år siden da NSR måtte gi i fra seg makta på Sametinget.

- Ingen kan si at det var dette vi ville, men samtidig var det en riktig avgjørelse på grunn av omstendighetene, sa Muotka i åpningstalen.

- Hjertebarnet

At Silje Muotka betegnet Sametinget som NSRs "hjertebarn", viste hvor hardt det gikk inn på partiet å gi i fra seg makta.

Samtidig tok hun et lite oppgjør med NSRs samarbeidspartnere da partiets president søkte avskjed. NSR hadde samarbeid med Johan Mikkel Sara i lista Samer bosatt i sør, Olaf Eliassen (Sp), Terje Tretnes (Samefolkets Parti) og Per A. Bæhr fra Flyttsamelista.

- Vi har i NSR en godt utviklet felles forståelse for at vi må sørge for at vi har alliansepartnere for å oppnå gjennombrudd i samesaken. Det er nettopp dette – å forstå konsekvensen av å ta ansvar for større felleskap enn oss selv som faktisk ble det springende punktet i flertallsposisjonen vi hadde bygget etter valget i 2005. Det sviktet dessverre på dette viktige punktet – vi måtte ta inn over oss at det manglet forståelse for den gjensidige ansvarligheten i samarbeidet i posisjonen, sa NSR-lederen.

Muotka skrøt også at daværende president Aili Keskitalo i den aktuelle situasjonen. Hun betegnet henne som en dristig politisk leder.

- Hvem former samepolitikken i Ap?

I landsmøtetalen rettet den avtroppende lederen et spark mot Ap-sametingsrådet.

- Jeg lurer på om Aps sametingsgruppe selv tar tilstrekkelig ansvar for samenes selvbestemmelse gjennom organisasjonsformen de har valgt seg. Det er nemlig ikke så greit å vite nemlig hvem som egentlig bestemmer samepolitikken i Arbeiderpartiet.

Hun viste til diskusjonene i mediene mellom Ap-politikere.

- Er det Olli og hans gruppe eller samepolitisk forum som vedtar Aps samepolitikk? Eller er det sentralstyret, fylkesordføreren eller fylkeslagsledere? Hva betyr selvbestemmelsesdelen i urfolksdeklarasjonen i forhold til betydningen av demokratiutvikling i de samiske samfunnene? Betyr ikke det blant annet at vi samer må ta ansvar for å organisere oss selv – bringe frem saker selv – vedta disse i Sametinget selv og gjennom dette virkeliggjøre samisk folkestyre, spurte Muotka i åpningstalen.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)