Hopp til innhold

Muotkas oppgjør

Den avtroppende NSR-lederen kom med et spark både mot sine tidligere samarbeidspartnere på Sametinget og mot Arbeiderpartiet i sin landsmøtetale.

Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSR-leder Silje Muotka mente det var tid å se seg tilbake. Hun trakk spesielt fram det som skjedde for litt over ett år siden da NSR måtte gi i fra seg makta på Sametinget.

- Ingen kan si at det var dette vi ville, men samtidig var det en riktig avgjørelse på grunn av omstendighetene, sa Muotka i åpningstalen.

- Hjertebarnet

At Silje Muotka betegnet Sametinget som NSRs "hjertebarn", viste hvor hardt det gikk inn på partiet å gi i fra seg makta.

Samtidig tok hun et lite oppgjør med NSRs samarbeidspartnere da partiets president søkte avskjed. NSR hadde samarbeid med Johan Mikkel Sara i lista Samer bosatt i sør, Olaf Eliassen (Sp), Terje Tretnes (Samefolkets Parti) og Per A. Bæhr fra Flyttsamelista.

- Vi har i NSR en godt utviklet felles forståelse for at vi må sørge for at vi har alliansepartnere for å oppnå gjennombrudd i samesaken. Det er nettopp dette – å forstå konsekvensen av å ta ansvar for større felleskap enn oss selv som faktisk ble det springende punktet i flertallsposisjonen vi hadde bygget etter valget i 2005. Det sviktet dessverre på dette viktige punktet – vi måtte ta inn over oss at det manglet forståelse for den gjensidige ansvarligheten i samarbeidet i posisjonen, sa NSR-lederen.

Muotka skrøt også at daværende president Aili Keskitalo i den aktuelle situasjonen. Hun betegnet henne som en dristig politisk leder.

- Hvem former samepolitikken i Ap?

I landsmøtetalen rettet den avtroppende lederen et spark mot Ap-sametingsrådet.

- Jeg lurer på om Aps sametingsgruppe selv tar tilstrekkelig ansvar for samenes selvbestemmelse gjennom organisasjonsformen de har valgt seg. Det er nemlig ikke så greit å vite nemlig hvem som egentlig bestemmer samepolitikken i Arbeiderpartiet.

Hun viste til diskusjonene i mediene mellom Ap-politikere.

- Er det Olli og hans gruppe eller samepolitisk forum som vedtar Aps samepolitikk? Eller er det sentralstyret, fylkesordføreren eller fylkeslagsledere? Hva betyr selvbestemmelsesdelen i urfolksdeklarasjonen i forhold til betydningen av demokratiutvikling i de samiske samfunnene? Betyr ikke det blant annet at vi samer må ta ansvar for å organisere oss selv – bringe frem saker selv – vedta disse i Sametinget selv og gjennom dette virkeliggjøre samisk folkestyre, spurte Muotka i åpningstalen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK