Hopp til innhold

Døra på gløtt for mineralvirksomhet

– Landsstyret ser ut til å ha åpnet døra for mineralvirksomhet i Sapmi, sa Mathis Nilsen Eira fra talerstolen på NSRs landsmøte i Tromsø.

Mathis Nilsen Eira

Mathis Nilsen Eira vil ikke ha mineralvirksomhet i samiske områder.

Foto: Per Klemetsen Hætta / NRK

Lørdag ettermiddag diskuterte Norske Samers Riksforbund (NSR)mineralvirksomhet i samiske områder. Debatten gikk på om man var åpen for mineralvirksomhet og eventuelle konsekvenser.

Mathis Nilsen Eira fra Karasjok viste tydelig sin motstand not inngrep i reinbeiteområder.

Eira mener at landstyret i sitt forslag til landsmøtet har døra gløtt for mineralvirksomhet. Dette bekymrer ham.

Ungdommen sier nei

Ungdomsleder Saia Stueng sier et bestemt nei til mineralvirksomhet i samiske områder. NSR-U sier det på prinsippielt grunnlag.

Hovedgrunnen er å beskytte samekulturen, og inngrep er ikke bra for det samiske samfunnet, sier Stueng. Hun spør om NSR snur ryggen til det samiske ved å åpne døra på gløtt for gruvedrift.

I sitt innlegg på landsmøtet hadde hun en egen vri på mineralproblematikken. Hun lurte på om man skulle starte et samisk mineralselskap, og reise ned til Oslo for å starte gravinger midt i Oslo. Da ville nasjonen Norge sikkert reagert kraftig med store protester.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Saia Stueng

Ungdommen vil ikke ha mineralvirksomhet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Mineralloven må endres

Et av prinsippene som NSRs landsstyre legger til grunn i sin innstilling er at Sametinget må sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, og at Sametinget har en plikt til å ta helhetlig hensyn til alle berørte samiske parter i mineralutvinningssaker.

NSR mener at mineralutvinning bare kan skje i tråd med menneskerettigheter, folkeretten og med prinsippet om fritt, informert forhåndssamtykke lagt til grunn. En rekke forutsetninger må være på plass før vi kan godta mineralutvinning i våre områder, fortsetter Keskitalo.

En viktig forutsetning for landsstyrets forslag er at mineralloven endres. De mener at mineralloven ikke oppfyller statens folkerettslige forpliktelser ovenfor samene slik den ligger i dag, fordi den ikke sikrer samenes rettigheter og beslutningsdeltakelse ved inngrep.

Uten endring i mineralloven er det ikke grunnlag for det likeverdige samarbeidet som trengs. NSR må derfor også diskutere hvordan man skal forholde seg til pågående og planlagte mineralprosjekter, hvis man mener at de lovmessige rammevilkårene ikke er gode nok.

Saken avsluttes søndag formiddag.

NSR landsmøte 2012

NSR debatterte mineralvirksomhet i samiske områder lørdag ettermiddag-

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK