Hopp til innhold

Nordlys og sørlys er ulike

Ny norsk forskning viser ulikheter mellom nordlyset og sørlyset.

Nordlys
Foto: NRK

Asymmetrisk nord -og sørlys, 12. mai klokka 21.45 universaltid.

Asymmetrisk nord -og sørlys, 12. mai klokka 21.45 universaltid.

Foto: Illustrasjon: Laundal & Østgaard, Universitetet i Bergen

Til nå har forskere trodd at når nordlyset blafrer over Arktis, danser et speilbilde av sørlys på den andre siden av kloden.

Ny norsk forskning antyder at nordlyset og sørlyset ikke er likt.

Dette skriver forskning.no på sine nettsider. (ekstern lenke)

Asymmetrisk

Da forskerne Karl Magnus Laundal og Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen sammenlignet satelittbilder fra begge polene tatt på samme tidspunkt, viste det seg at nordlyset og sørlyset var ulike.

Flekkene av intenst lys på den nordlige og sørlige halvkule var fordelt helt asymmetrisk.

Dessuten var de intense flekkene på den vinterlige sørlige halvkule ganske stabile, mens flekkene på den sommerlige nordlige halvkule varierte i intensitet.

En million kilometer i timen

Det er sola som står bak det spektakulære spøkelsesskinnet som lyser opp polstrøkene våre midt på svarte natta. Stjerna vår sender nemlig ikke bare ut lys. Nå og da blåser den også ut solstormer – svære skurer av små partikler.

Men partiklene treffer oss ikke slik lyset gjør. Når skuren treffer magnetfeltet rundt jorda, deler den seg og partiklene fyker av gårde langs linjene i magnetfeltet.

De raser rundt kloden, ut i digre sløyfer bak jorda, og innover igjen mot polene, langs feltlinjene. Over polområdene braker de inn i atmosfæren i over en million kilometer i timen.

Hver og en av partiklene lager et lite lysglimt i sammenstøtet, og til sammen blir dette altså nordlys og sørlys.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK