– Jeg kom helt ut på skjeiva. Som 15-åring havnet jeg på alkoholikerhjem. Dette tok knekken på meg, forteller Gaup til NRK Sámi Radio.
Han snakker om tiden etter at familien mistet retten til å drive reindrift i både Nordland og Finnmark. Dette skjedde i 1966. 42 år senere vil hans familie ha det de mener er rettferd.
Se sakens bakgrunn nederst i artikkelen.
– Følgene ble dramatiske
Sammen med seks av sine nære familiemedlemmer - deriblant skuespiller Mikkel Gaup - har Gaup stevnet staten. Nils Gaup er onkelen til skuespilleren.
LES OGSÅ:
Hele livssituasjonen for hele familien ble dramatisk endret etter 1966 da de mistet muligheten til å drive med rein.
– Følgene ble dramatiske, og spesielt for far. Han mistet hele inntekts- og livsgrunnlaget. Jeg har i ettertid sett i dokumentene fra arkivene om at far måtte tvangsomskoleres. Vi andre, barna, mistet en framtid, forteller Nils Gaup som i dag bor i Oslo.
Ante Gaup (f.v.), Mikkel Eira og Nils Gaup ble tiltalt for sivil ulydighet etter demonstrasjonene foran Stortinget i 1979. De demonstrerte mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Her sammen med forsvarer Ole Jacob Bae.
Foto: Henrik Laurvik/NTBUnder Altaaksjonen både i 1979 og 1981, var Nils Gaup og broren Ante aktive. Ante deltok blant annet i begge sultestreikene i Oslo.
– Frarøvingen av vår rett til reindrift var og er et brudd på menneskerettighetene. Derfor forventer jeg at vi nå får hjelp fra Sametinget, sier han til NRK Sámi Radio.
– Uønsket
Barneårene i det nye området i Susendal var heller ikke lett for Nils Gaup.
Ifølge stevningen som er sendt til Oslo tingrett fikk familien mange problemer i lokalsamfunnet:
- "Gaup ble nektet til å selge reinsdyrkjøttet sitt ved Fellesslakteriet i Mosjøen, han ble nektet hjelp til leie av bolig, inngjerdet rein ble forsøkt skremt, han ble uriktig politianmeldt for reintyveri (henlagt) og en hytte familien leide ble oversvømt, slik at ingen senere ville leie familien hus."
- "Blant annet hadde lokalbefolkningen gjort det klart at Mikkel A. Gaup var uønsket i Hattfjelldal kommune, og de dårlige boforholdene i Hattfjelldal hadde gjort flere av barna kronisk syke."
Vanskelig å finne dokumentene
Vinner familien Gaup fram i rettsvesenet vil det bety mye.
– Selvsagt. Da er det mulig å begynne på nytt. Blir det tap i det norske rettssystemet, er vi innstilt på å bringe saken inn for internasjonale organ.
Ifølge Gaup har det vært svært vanskelig å skaffe tilveie alle dokumentene. Derfor har ikke familien ikke hatt mulighet til å gå til rettslige skritt mot staten før nå.
– Jeg begynte å arbeide saken i 1981. I starten fikk jeg dokumenter fra departementet som ikke var relevante. Bevisene fant jeg i arkivene hos Fylkesmannen i Nordland. Også i Riksarkivet fant jeg endel, men også der var mye borte.
