Hopp til innhold

Soldater i Finnmark skal lære om samer

Forsvaret mener soldater som tjenestegjør i samiske områder må ha forståelse for kulturen. En ny undervisningspakke skal gi soldatene nettopp det.

Andre Karsten, soldat

Andre Karsten er soldat ved Forsvaret i Finnmark, og er veldig positiv til det nye undervisningstiltaket.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Loga sámegillii.

– Jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde hatt mer undervisning om det, egentlig, sier soldat og tillitsvalgt Andre Karsten.

Han kom til Garnisonen i Porsanger forrige sommer, og er en av de som nå skal lære mer om den samiske kulturen som omringer dem.

Jeg har lyst til å lære hva som er viktig for samene og hva de syns er viktig at vi burde kunne, for å vise ordentlig respekt for kulturen og verdiene deres, understreker Karsten.

For å gi alle som tjenestegjør eller jobber i Forsvaret i Finnmark økt forståelse og kunnskap om samisk historie, dagligliv, forebygge samehets og fremme mangfoldet i Forsvaret, ble en samisk undervisningspakke lansert på samenes nasjonaldag.

Hva synes du om tiltaket?

Manglende forståelse

Under lanseringen holdt Inga Márjá Lango den første undervisningen i samisk kultur.

Hun var soldat ved Garnisonen i Porsanger i 2021.

Ved flere anledninger skal hun ha blitt beordret å ikke snakke samisk.

Jeg ble sint, selvfølgelig ble jeg sint, fortalte hun.

Men ikke på personen som ga ordren.

– Jeg kan jo ikke bli sint på befalet som ikke vet noe bedre. Jeg blir mer sint på samfunnet, for at samfunnet ikke har bygd et trygt grunnlag for at hele befolkningen skal vite bedre og ikke prøve å stoppe meg fra å snakke samisk, sa hun.

Ingá Márjá Lango og Jon-Erik Bråthen

Ingá Márjá Lango og Jon-Erik Bråthen

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Lango er en av flere som har snakket om sine opplevelser med feltprest Jon-Erik Bråthen.

Det er nettopp disse historiene som har ført til denne ordningen, forteller Bråthen, som også er prosjektleder for undervisningspakken, til Forsvarets forum.

– Som feltprest har jeg hatt enkeltsamtaler med samiske soldater, der flere fortalte om sterke opplevelser og som synes dette med samisk språk og tilknytning til kulturen var en utfordring i tjenesten.

– Jeg innså at jeg ikke kunne sitte på denne kunnskapen uten å gjøre noe, sier Bråthen.

Les også Militærøvelse skremte reinflokk til fjells: – Det var bevæpnede soldater her

Per Johan Eira, reingjeter i reinbeitedistrikt 26

Må ha godt samarbeid med reindrifta

Finnmark landforsvar og Sametinget har jobbet sammen for å utarbeide den obligatoriske undervisningspakken som nå er blitt nedfelt i Finnmark landforsvar planverk.

Det skal også tas i bruk på Garnisonen i Sør-Varanger.

– Vi er en del av lokalmiljøet, og en viktig del av lokalmiljøet er det samiske, og det må vi ha forståelse for og kunnskap om.

Det sier sjef for Finnmark landforsvar Jørn Qviller til NRK.

Forsvarets skytefelt i Porsanger er nemlig i samme område hvor reinen beiter.

– Vi har jo mye å gjøre med reindriftsnæringen, som vi må ha et godt samarbeid med, og da må vi også ha kunnskap i hele organisasjonen, sier Qviller.

Tidligere vernepliktig og nå HV-soldat Ingá Márjá Lango, og sametingspresidenten sammen med regimentsprest Jon-Erik Bråthen (til venstre) og sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller.

Tidligere vernepliktig og nå HV-soldat Ingá Márjá Lango fra Kautokeino, og sametingspresident Silje Karine Muotka, sammen med regimentsprest Jon-Erik Bråthen (til venstre) og sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller.

Foto: Åse Pulk / Sametinget

– Uvitenhet skaper fordommer

Sametingspresident Silje Karine Muotka deltok på markeringen.

Vi vet at mange samer opplever uvitenhet, fordommer, samehets og rasisme den dag i dag, sier hun.

Det er viktig at landets øverste sikkerhetssektor er kjent med det samiske folket, og den samiske kulturen som er høyst levende her i disse områdene hvor dere tjenestegjør.

Les også Russlands forsvar bruker reinsdyr og hunder som transportmiddel i Arktis. God idé, mener reineier

Den arktiske brigaden øver i Lovozero

Hun trakk frem at forsvaret er kjent med lignende praksis, der soldater og forsvarsansatte som skal tjenestegjøre i utlandet, får en opplæring i forkant om den kulturen, språk og sedvaner i stedene de skal tjenestegjøre.

Muotka mener det derfor er naturlig at det samme skjer i de samiske områdene.

Det er et stort behov for å løfte kunnskap om samer og samiske forhold i hele Norges befolkning. Uvitenhet skaper fordommer, som igjen kan resultere i hets og diskriminering, sa hun og understrekte at lanseringen derfor er veldig betydningsfull:

Min ambisjon er at denne kompetansepakken blir en fast del i undervisningen i hele Forsvaret i landet. Det er veldig fint, fordi det bor samer i hele landet.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)