Hopp til innhold

Varsler tvangsslakting neste vinter

Seks reineiere i Finnmark får nå en siste mulighet til å redusere flokkene før Landbruksmyndighetene griper inn.

Reinsdyr på Nordkynhalvøya

Flere reineiere i Finnmark får i disse dager varsel om å redusere flokkene (illustrasjonsfoto- har ikke tilknytning til kravet)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Redusér flokkene og hvis dere ikke følger kravet, da blir det både tvangsmulkt og tvangsslakting neste vinter. En slik beskjed eller forhåndsvarsel er nå sendt fra Landbruksdirektoratet (tidligere Statens reindriftsforvaltning) til seks reineiere i Finnmark.

Nå kommer sanksjonene mot de som har vegret eller unnlatt å følge slaktekravet, slik myndighetene har krevd i flere år.

Sanksjonene begynner å gjelde fra 1. november i år.

Reintallet må ned på det nivået som reindriftsstyret har fastsatt, så derfor sender vi nå ut en skriftlig varsel til seks siidaandelshavere at myndighetene kommer til å sanksjonere mot dem, dersom de ikke velger å følge pålagte krav, sier reindriftsdirektør Ivar Ekanger.

Ivar Ekanger

Reindriftsdirektør Jørn Ekanger følger kravet at reintallet må ned med 40 000 dyr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Venter på svar fra reineierne

Myndighetene oppdaget ved en gjennomgang av innleverte meldinger, såkalt reindriftsmelding, som reineierne sender inn, at ikke alle har fulgt reduksjons kravet.

– Vi vet ikke hvorfor reineierne ikke har redusert flokkene, men regner med å få en dialog med dem nå når de mottar varsel om tvangsmulkt, sier Ekanger.

– Vi jobber nå med ulike skisser om hvordan vi skal sanksjonere, men det er reindriftsstyret som kommer til å fatte endelige krav om tvangsslakting, sier Ekanger.

Han sier at dersom det også blir vedtatt tvangsslakting, så blir det gjort på reineiernes regning.

Både Stortinget og Regjeringen har ved flere anledninger understreket viktigheten av at reintallet i Finnmark bringes ned på et mere bærekraftig nivå.

Tvangsmulkt på 30 000 kroner

Myndighetene vurderer nå ulike satser for tvangsmulkter og det vil bli et beløp fra 300 til 1500 kr pr. måned pr. dyr utover pålagt reintall.

De som ikke har fulgt reduksjonskravet de siste to årene har flokker på mellom 300 til 500 dyr, så tvangsmulktene kan bli på nærmere 30 000 kroner i måneden, sier Ekanger.

Myndigheten varsler også - at de på et senere tidspunkt kommer til å vurdere om det blir aktuelt å øke tvangsmulkt gebyrene.

I Finnmark har reintallet økt til nærmere 180 000 dyr og myndightene har fastsatt at det skal ned til 140 000.

Innen 1. april neste år skal 40.000 rein i hele Finnmark slaktes. I tillegg kommer slakt fra den vanlige produksjonen.

Vil ikke offentliggjøre navn

Kan du si om det gjelder reineiere i Vest- eller Øst-Finnmark?

– Vi har bestemt oss for å følge samisk sedvane, hvor man ikke går offentlig ut med hverken reintall eller hvilke reineiere det er snakk om, så derfor er dette unntatt offenlig informasjon, sier reindriftsdirektøren.

Reindriftsstyret har i flere år jobbet med prosessen om hvordan man kan få ned reintallet i Finnmark, og har vedtatt pålegg om forholdsmessige reduksjoner av reintallet for 231 siidaandeler i Finnmark.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.