Varsler tvangsslakting neste vinter

Seks reineiere i Finnmark får nå en siste mulighet til å redusere flokkene før Landbruksmyndighetene griper inn.

Reinsdyr på Nordkynhalvøya

Flere reineiere i Finnmark får i disse dager varsel om å redusere flokkene (illustrasjonsfoto- har ikke tilknytning til kravet)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Redusér flokkene og hvis dere ikke følger kravet, da blir det både tvangsmulkt og tvangsslakting neste vinter. En slik beskjed eller forhåndsvarsel er nå sendt fra Landbruksdirektoratet (tidligere Statens reindriftsforvaltning) til seks reineiere i Finnmark.

Nå kommer sanksjonene mot de som har vegret eller unnlatt å følge slaktekravet, slik myndighetene har krevd i flere år.

Sanksjonene begynner å gjelde fra 1. november i år.

Reintallet må ned på det nivået som reindriftsstyret har fastsatt, så derfor sender vi nå ut en skriftlig varsel til seks siidaandelshavere at myndighetene kommer til å sanksjonere mot dem, dersom de ikke velger å følge pålagte krav, sier reindriftsdirektør Ivar Ekanger.

Ivar Ekanger

Reindriftsdirektør Jørn Ekanger følger kravet at reintallet må ned med 40 000 dyr.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Venter på svar fra reineierne

Myndighetene oppdaget ved en gjennomgang av innleverte meldinger, såkalt reindriftsmelding, som reineierne sender inn, at ikke alle har fulgt reduksjons kravet.

– Vi vet ikke hvorfor reineierne ikke har redusert flokkene, men regner med å få en dialog med dem nå når de mottar varsel om tvangsmulkt, sier Ekanger.

– Vi jobber nå med ulike skisser om hvordan vi skal sanksjonere, men det er reindriftsstyret som kommer til å fatte endelige krav om tvangsslakting, sier Ekanger.

Han sier at dersom det også blir vedtatt tvangsslakting, så blir det gjort på reineiernes regning.

Både Stortinget og Regjeringen har ved flere anledninger understreket viktigheten av at reintallet i Finnmark bringes ned på et mere bærekraftig nivå.

Tvangsmulkt på 30 000 kroner

Myndighetene vurderer nå ulike satser for tvangsmulkter og det vil bli et beløp fra 300 til 1500 kr pr. måned pr. dyr utover pålagt reintall.

De som ikke har fulgt reduksjonskravet de siste to årene har flokker på mellom 300 til 500 dyr, så tvangsmulktene kan bli på nærmere 30 000 kroner i måneden, sier Ekanger.

Myndigheten varsler også - at de på et senere tidspunkt kommer til å vurdere om det blir aktuelt å øke tvangsmulkt gebyrene.

I Finnmark har reintallet økt til nærmere 180 000 dyr og myndightene har fastsatt at det skal ned til 140 000.

Innen 1. april neste år skal 40.000 rein i hele Finnmark slaktes. I tillegg kommer slakt fra den vanlige produksjonen.

Vil ikke offentliggjøre navn

Kan du si om det gjelder reineiere i Vest- eller Øst-Finnmark?

– Vi har bestemt oss for å følge samisk sedvane, hvor man ikke går offentlig ut med hverken reintall eller hvilke reineiere det er snakk om, så derfor er dette unntatt offenlig informasjon, sier reindriftsdirektøren.

Reindriftsstyret har i flere år jobbet med prosessen om hvordan man kan få ned reintallet i Finnmark, og har vedtatt pålegg om forholdsmessige reduksjoner av reintallet for 231 siidaandeler i Finnmark.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK