– Jeg så en ung, gravid urfolkskvinne i et travelt veikryss i Vancouver. Hun sto barføtt ute i den kalde og våte vinterlufta, og hadde rømt fra sin voldelige kjæreste.
Filmskaper Elle-Máija Tailfeathers nye film «The body remembers when the world broke open», har fått gode kritikker og flere priser.
Blant annet den gjeveste filmprisen i Canada, «Rogers Best Canadian Film Award».
Tailfeathers er selv er same og blackfoot fra Canada. Filmen hadde norsk premiere på «Tromsø Internasjonale Filmfestival».
Historien handler om to urfolkskvinner som bor i samme nabolag i Vancouver i Canada, men som likevel lever to helt forskjellige liv.
Áila, med Tailfeathers selv i rollen, er en vellykket kvinne som har vokst opp med begge foreldre, som lever i et harmonisk forhold.
Den andre kvinnen er Rosie, en ung gravid jente som har vokst opp i fosterhjem. Hun lever sammen med kjæresten som slår henne.
Gjorde sterkt inntrykk
Tailfeathers har selv skrevet manus og regissert filmen sammen med venninnen, og den canadiske filmskaperen, Kathleen Hepburn.
– Jeg ville lage filmen for å hedre henne, og andre kvinner som opplever vold i nære relasjoner, sier Tailfeathers.
Som urfolkskvinne selv visste hun at hvis ikke hun hjelper jenta, gjør ingen det. Hun foreslo og kontakte sykehus eller politiet, men det ville ikke hun.
Derfor tok hun henne med seg hjem.
– Jeg trodde jeg kunne hjelpe henne fordi jeg var eldre, og fordi jeg hadde et stabilt liv. Men jeg forsto at hun var både sterk og smart, og visste selv hva som var best for henne og situasjonen hun befant seg i.
Dette møtet gjorde sterkt inntrykk på den unge regissøren.
– Kan være knyttet til kolonisering
Forskning viser at urfolk er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn andre.
Canadiske urfolkskvinner har igjen tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Rasisme og vold blir
Professor ved Norges Arktiske Universitet, Ketil Lennert Hansen sier at også samiske kvinner opplever mer vold enn andre i Norge.
Hvorfor det er slik, skal det forskes mer på.
– Det er lite forskning om dette. Det kan være knyttet til kolonisering og fornorskning. Mange er blitt frarøvet sin kultur og blitt tvunget over i majoritetskulturer, sier Hansen.
Og legger til:
– Mange har også opplevd internatskole og blitt kolonisert gjennom de faktorene, sier han.
Canadiske myndigheter har en lang historie der de har tatt urfolksbarn bort fra familien, og plassert de i fosterhjem eller på internatskole.
– Mange dør unge
Tailfeathers viser til at over halvparten av alle barn som er i fosterhjem i Canada, er urfolksbarn. Og slik er det selv om urfolksbarn bare utgjør 8 prosent av alle barn i Canada.
– Disse ungdommene blir veldig utsatt når de fyller 19 år, og ikke lenger får bo i fosterhjem. Ofte tyr de til sexarbeid eller andre ulovlige aktiviteter. De blir fort hjemløse, og mange dør når de er for gamle til å være en del av barnevernstjenesten, sier Tailfeathers.
Dette ville hun også fortelle i filmen. Derfor ble filmens andre karakter Rosie. Hun er en jente som nettopp var blitt for gammel til å bo i fosterhjem, og var overlatt til seg selv.
Hvordan det gikk med kvinnen Tailfeathers traff på gata i Vancouver, vet hun ikke.
Tailfeathers har flere ganger gått forbi huset hennes, i håp om å se henne.
– Jeg har ikke sett henne, og vet ikke hvordan det går med henne. Jeg håper at hun og barnet har det bra, sier Tailfeathers.