Sterkt møte ble til film – Jeg trodde jeg kunne hjelpe henne

Elle-Máija Tailfeathers tilfeldige møte med en voldsutsatt ung kvinne, berørte henne så sterkt at hun laget film. Resultatet ble Canadas gjeveste filmpris.

Elle-Máijá Tailfaethers

PRISBELØNT REGISSØR: Elle-Máija Tailfeathers har vunnet en av de gjeveste filmprisene i Canada for sin nyeste film. Filmen heter «The body remembers when the world broke open»

Foto: Emmi Alette Danielsen / nrk

– Jeg så en ung, gravid urfolkskvinne i et travelt veikryss i Vancouver. Hun sto barføtt ute i den kalde og våte vinterlufta, og hadde rømt fra sin voldelige kjæreste.

Filmskaper Elle-Máija Tailfeathers nye film «The body remembers when the world broke open», har fått gode kritikker og flere priser.

Blant annet den gjeveste filmprisen i Canada, «Rogers Best Canadian Film Award».

Tailfeathers er selv er same og blackfoot fra Canada. Filmen hadde norsk premiere på «Tromsø Internasjonale Filmfestival».

Historien handler om to urfolkskvinner som bor i samme nabolag i Vancouver i Canada, men som likevel lever to helt forskjellige liv.

Elle-Máijá Tailfeathers
Foto: Pressebilde

Áila, med Tailfeathers selv i rollen, er en vellykket kvinne som har vokst opp med begge foreldre, som lever i et harmonisk forhold.

Den andre kvinnen er Rosie, en ung gravid jente som har vokst opp i fosterhjem. Hun lever sammen med kjæresten som slår henne.

Gjorde sterkt inntrykk

Tailfeathers har selv skrevet manus og regissert filmen sammen med venninnen, og den canadiske filmskaperen, Kathleen Hepburn.

– Jeg ville lage filmen for å hedre henne, og andre kvinner som opplever vold i nære relasjoner, sier Tailfeathers.

The body remembers when the world broke open
Foto: Pressebilde

Som urfolkskvinne selv visste hun at hvis ikke hun hjelper jenta, gjør ingen det. Hun foreslo og kontakte sykehus eller politiet, men det ville ikke hun.

Derfor tok hun henne med seg hjem.

– Jeg trodde jeg kunne hjelpe henne fordi jeg var eldre, og fordi jeg hadde et stabilt liv. Men jeg forsto at hun var både sterk og smart, og visste selv hva som var best for henne og situasjonen hun befant seg i.

Dette møtet gjorde sterkt inntrykk på den unge regissøren.

– Kan være knyttet til kolonisering

Forskning viser at urfolk er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn andre.

Canadiske urfolkskvinner har igjen tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Rasisme og vold blir

Ketil Lenert Hansen

LITE FORSKNING: – Det skal forskes mer på hvorfor samiske kvinner opplever mer vold enn andre, sier professor Ketil Lennert Hansen.

Professor ved Norges Arktiske Universitet, Ketil Lennert Hansen sier at også samiske kvinner opplever mer vold enn andre i Norge.

Hvorfor det er slik, skal det forskes mer på.

– Det er lite forskning om dette. Det kan være knyttet til kolonisering og fornorskning. Mange er blitt frarøvet sin kultur og blitt tvunget over i majoritetskulturer, sier Hansen.

Og legger til:

– Mange har også opplevd internatskole og blitt kolonisert gjennom de faktorene, sier han.

Canadiske myndigheter har en lang historie der de har tatt urfolksbarn bort fra familien, og plassert de i fosterhjem eller på internatskole.

– Mange dør unge

Tailfeathers viser til at over halvparten av alle barn som er i fosterhjem i Canada, er urfolksbarn. Og slik er det selv om urfolksbarn bare utgjør 8 prosent av alle barn i Canada.

– Disse ungdommene blir veldig utsatt når de fyller 19 år, og ikke lenger får bo i fosterhjem. Ofte tyr de til sexarbeid eller andre ulovlige aktiviteter. De blir fort hjemløse, og mange dør når de er for gamle til å være en del av barnevernstjenesten, sier Tailfeathers.

Dette ville hun også fortelle i filmen. Derfor ble filmens andre karakter Rosie. Hun er en jente som nettopp var blitt for gammel til å bo i fosterhjem, og var overlatt til seg selv.

Hvordan det gikk med kvinnen Tailfeathers traff på gata i Vancouver, vet hun ikke.

Tailfeathers har flere ganger gått forbi huset hennes, i håp om å se henne.

– Jeg har ikke sett henne, og vet ikke hvordan det går med henne. Jeg håper at hun og barnet har det bra, sier Tailfeathers.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK