Hopp til innhold

Moarri

Moarri lea go muohtagiera lea liegganan ja de galbmon, muhto ii leat nu garas.

Moarrisiivu
Foto: Else Turi / NRK Sápmi

Moarrisiivu

Moarrisiivu lea dalle go muohtagiera lea liegganan ja fas galbmon, muhto moarri ii leat nu garas go cuoŋu. Muohtagiera ii guotte seamma bures go cuoŋun, nu ahte doajáhat lea sullii seamma. Ja go cugŋo dibmegoahtá, de datge lea moarri.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK