Hopp til innhold

Måtte flytte fra Kautokeino som barn - mistet sin samiske identitet

Hun mistet sin samiske tilhørighet da foreldrene hennes gikk fra hverandre. Nå føler hun seg som en fremmed når hun vender tilbake til Sápmi.

Maren Uthaug

Forfatter Maren Uthaug måtte flytte fra Kautokeino til Danmark som barn, og mistet etterhvert sin samiske tilhørighet.

Foto: Kenneth Hætta

Som 8-åring flyttet Maren Uthaug fra Kautokeino til Danmark sammen moren sin. Faren var samisk, moren var ikke. Det samiske språket, kulturen og hennes samiske slekt, som frem til da hadde vært helt naturlig for henne, ble etterhvert helt fremmed.

– Når man bor i et samisk miljø er det samiske helt naturlig. Men når man blir tatt bort fra dette miljøet forsvinner det samiske, og som barn tenker man ikke over det heller, forteller Maren.


En del av henne ble borte

Men etter hun ble voksen begynte hun å merke at noe manglet. Noe som før hadde vært en del av henne, men som ikke var det nå lenger. Men hun klarte ikke helt å sette fingeren på akkurat hva det var. Så hun begynte å søke tilbake til sin samiske identitet.

– Når det har gått så mange år uten å ha hatt det samiske i hverdagen, så greier du ikke å ta det igjen, forteller hun.

Måtte finne tilbake til det samiske

I dag bor Maren med familien i København i Danmark hvor hun jobber som forfatter. Hun fikk tilbud om å skrive samiske satire bøker. Slik ble bøker som "Ságur lea soma leat sápmelažžan" og "Ságuris ságat" til.

Dette arbeidet gjorde at hun ble nødt til å søke tilbake til Sápmi. Hun tenkte at hun ikke kunne gjøre narr av sitt eget folk hvis hun ikke selv følte seg som same, og at hun var nødt til å finne sin samiske identitet hvis hun skulle kunne skrive bøkene.

– Jeg var nødt til å ta det samiske helt inn for å kunne skrive bøkene med kjærlighet. Det ville heller ikke blitt det samme om en utenfor skulle skrevet dem, sier Maren.

Les også:

La barna beholde sin samiske tilhørighet

Vil ha flere kunnskap om det samiske

Same - men likevel turist

Men selv om hun nå har begynt å finne tilbake til noe av av det samiske som hun mistet som barn, så føler hun seg likevel ikke som en ordentlig same når hun er i det samiske miljøet. Hun forteller at har snille og gode slektninger som tar godt imot henne, men at hun likevel føler seg utenfor siden hun ikke kan språket.

– Jeg føler ikke at jeg kommer hjem, men at jeg er nærmest en turist, sier hun.

Maren Uthaug

Maren Uthaug har måttet ta tilbake det samiske etter hun ble voksen, men føler seg likevel som en turist når hun kommer til Sápmi.

Foto: Kenneth Hætta


Mister samisk identitet når foreldrene skilles

At barn som har samisk far men ikke samisk mor ofte mister den samiske identiteten er ikke uvanlig når foreldrene går fra hverandre, av den grunnen at det som oftes er mødrene som for forsørgsrett.

Foreningen "La meg få min samiske barnsdom" prøver nå og få dette lagt vekt på i saker der det står om hvem av foreldrene som skal få omsorgretten for barna.

Maren synes det er bra at barnas rettigheter nå tas opp i forhold til det å bevare deres samiske identitet selv om foreldrene skulle skille lag.

Ønsker fokus på samisk tilhørighet i saker om foreldreretten

Sametingspresident Aili Keskitalo sier også at det er ikke bra hvis barn mister det samiske når foreldrene skilles. Hun innrømmer at det har vært lite oppmerksomhet rundt akkurat dette temaet. Men hun ønsker at det nå skal tas mer hensyn til dette i slike saker.

– Det er bra både for disse barna og for foreldrene at det rettes fokus mot dette temaet, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker at det skal rettes mer fokus på det med barnas samiske tilhørighet i saker der det er spørsmål om foreldreretten i de tilfeller hvor en av foreldrene er samisk og den andre ikke.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hun sier at Sametinget ønsker kontakt med denne nye organisasjonen som de samiske fedrene har startet, og høre fra dem hvordan de tenker at Sametinget kan være til hjelp når det kommer til slike saker hvor det snakk om hvem som skal ha omsorgsretten.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen