Hopp til innhold

Vil ha flere sakkyndige med bedre kunnskap om det samiske

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors etterlyser flere sakkyndige i retten som har kunnskap om det samiske samfunnet og kulturen når tingretten ska ta en avgørelse om hvilken forelder som ska få omsorgsretten i barnefordelingssaker.

Finn-Arne Schanche Selfors

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø

Samiske fedre som har barn med ikke-samiske mødre mener at barnets samiske identitet ikke tas hensyn til når det skal avgjøres hvem barnet skal bo hos.

– Må få mer fokus på dette

– Dette er en sak som burde få mer fokus i samfunnet, sier Mikkel Anders Eriksen, som selv har opplevd at foreldreretten tilfalt hans tidligere kone, som er norsk. Han er bekymret for at barna mister sin tilhørighet til den samiske kulturen.

Eriksen er en av grunnleggerne av foreningen «La meg få min samiske barndom». Foreningen skal styrke samiske fedres rettigheter, og vil arbeide for at samiske barn får ta del i den samiske kulturen også etter skilmissen.

– Erfart at det ikke kommer nok fram

Domstolleder for Indre Finnmark tingrett Finn-Arne Schanche Selfors tror at dette aspektet kunne fremheves sterkere om flere sakkyndige hadde bedre kunnskap om den samiske kulturen og språket.

– Det vil jeg kunne tro, men det må vurderes veldig konkret i den enkelte sak. Erfaringen i dag er at dette med barns språk- og kulturbakgrunn ikke kommer nok fram i saken. Jeg tror at hvis det kommer nok fram, så er det muligheter til å ta hensyn til det i en samlet vurdering på hva som er barnets beste. Så er det selvfølgelig gunstig om de som skal være dommere også har den nødvendige bakgrunn for å kunne vurdere kulturelle aspekter på en riktig måte.

Han mener at sakkyndige i slike saker i tillegg til å ha kunnskap om samisk kultur også burde behersket samisk.

– Det gjelder både i forhold til faglig kunnskap, men også at for eksempel psykologer er samiskspråklige, sånn at de kan kommunisere med partene på en god måte når de gjør sine undersøkelser.

3000 rettssaker årlig i Norge

I Norge er det årlig ca. 3000 rettssaker hvor foreldre ikke er enige om hvem barnet skal bo hos. De siste årene har tallet økt og i de fleste sakene gis moren den daglige omsorgen for barn.

Schancke Selfors kan ikke si hvor mye barnas samiske identites vektlegges i slike saker.

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mye. Det er klart at det er bra for barnet, men det er mye annet som også skal tas til vurdering. Det gjøres en helhetlig vurdering hva som er til barnets beste.

For Barneombudet er det ikke et kjent problem at barn mister sin tilhørighet til den samiske kulturen når foreldre skilles og vil derfor ikke kommentere saken.

HØR SAKEN PÅ SAMISK:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK