Hopp til innhold

Merket "Sámi Duodji" kvalitetssikrer samiske produkter

Samiske husflidsprodukter kalles for duodji. Derfor er det viktig å sette duodji merket på samiske duodjiprodukter. Dette for å sikre kjøperen om at produktet er ekte samisk vare, det sier lederen for duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta.

Skaller
Foto: Maria Therese R. Oskal / NRK

Duodjimerket

Samtidig som duodjimerket skal sikre kjøperen om det at produktet er ekte samisik duodji, så skal det også vise at produktet er laget av tradisjoll samisk materiale.

På et nylig avhold seminar var duodji,og merking av samisk duodji et sentralt tema. Hermansen sier at duodji er noe alle kan enes om at det er produkter, laget av samer på tradisjonelt samisk vis.

Derfor mener hun at alle duodjiutøvere burde merke sine salgsprodukter med merket for Sámi Duodji.

Duodji - samisk husflid

Duodjimerket består av et nummer, som skal bevise at det er ekte samisk produkt. Merket har også duodjiprodusentens nummer og signatur.

Duodji som en skapende aktivitet, er en viktig del av den samiske kulturen. Sami duodji er en identitetetsfremmende faktor på lik linje med andre næringsformer og kulturtrekk, som språk og kultur.

Duodjimerket eies av Samerådet

Det er Samerådet som eier duodjimerket, men det er organisasjonen Sámi Duodji som har bruksretten. Sámi Duodji har så har gitt bruksretten til Duodjeinstituttet.

Duodjimerket ble opprettet 16. mars i 1983, men det er ikke så mange som har tatt det i bruk.

Lederen for Duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta, oppfordrer alle duodjiutøvere til å ta i bruk duodji merket, fordi merket symboliserer at det som er laget, er ekte samiske produkter.

Inga Hermansen Hætta

Inga Hermansen Hætta

Foto: Thoralf Balto / NRK

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.