Hopp til innhold

49,1 millioner mer til samiske formål

Regjeringen foreslår at Sametinget får en økning på cirka 35,7 millioner kroner til samiske formål fra 2007. Den totale økningen til samiske formål er på 49,1 milloner kroner.

Den samlede bevilgningen fra samtlige departementer til samiske formål i år er på 703,4 millioner kroner.

Dersom den rødgrønne regjeringen får som den vil, vil denne bevilgningen økes til 752,5 millioner kroner i 2008. Dette er en økning på 49,1 millioner kroner i forhold til 2007.

 

Sametinget

Derav får Sametinget 311 millioner kroner. Dette er en økning på ca. 35,7 millioner kroner fra 2007.

6,5 mill. til næringskombinasjoner

I tråd med Soria Moria-erklæringen forselår regjeringen at det i 2008 etableres et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner, og at det avsettes 6,5 millioner kroner til formålet.

De administrative kostnadene knyttet til reindriften av programmet er inkludert i bevilgningsformålet.

Sametinget vil få ansvaret for å administrere programmet, gjennomføre særskilte prosjekter og tildele midler for å sikre utvikling og innovasjon innen innlandsfiske, laksefiske, fjordfiske og reindriftsturisme.

Avkastning av Samefolkets fond

I 2000 bevilget Stortinget 75 mill. kroner til "Samefolkets fond", som en kollektiv erstatning for de skader og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk.

Det foreslås en bevilgning på 4,7 millioner i 2008, som utgjør avkastningen av fondet for 2007. Avkastningen av fondet er ikke en del av Sametingets rammebevilgning.

Samisk språk

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til samisk språkformål med 1 mill. kroner i 2008 til 5,8 mill. kroner. I 2008 vil tiltak som kan bidra til å revitalisere østsamisk kultur og sørsamisk språk bli særlig prioritert.

Sametingets kulturbudsjett økes med 6,2 millioner kroner.

Posten til samiske kulturminnearbeid økes med en mill. kroner til tre mill. kroner.

Ny post

Regjeringen ønsker i 2008 å styrke arbeidet med ivaretakelsen av tradisjonell kunnskap i Norge. Til formålet opprettes det derfor et nytt kapittel med en bevilgning på 1,3 millioner kroner.

Hovedformålet er å støtte tiltak som har til formål å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskap.

Samisk høgskole

Kunnskapsdepartementets bevilgning til Samisk høgskole har økt med 1,2 mill. både i 2005, 2006 og 2007. Det foreslås at bevilgingen økes med samem beløp også i 2008.

Samisk vitenskapsbygg

I 2006 ble det gitt startbevilgning til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Bygget er forventet ferdigstilt for innflytting i 2009.

Formålet med nybygget er blant annet å samle samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet i et større miljø.

I 2007 ble det bevilget 15,7 millioner kroner til brukerutstyr for enhetene underlagt Kunnskapsdepartementet. Bevilgningen videreføres i 2008.

Samiske aviser

Pressestøtte til samiske aviser økes med 5 mill. kroner til 18,9 mill. kroner. De samiske aviser har bedt om en økning slik at de kan starte daglige utgivelser.

 

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK