Mener fiskeinnskrenkninger kan bety slutten på lokal kultur

– Vi vil oppleve at drivgarnsfiske blir innskrenket med 70–80 prosent, og øvrig garn- og stengselsfiske med 70 prosent. Under utredningen ble det sagt at disse skal innskrenkes med kun 30 prosent.

– Dette som nå foreslås er jo mye mer.

Dette sier en oppgitt Asko Länsman. Han er lokal laksefisker fra finsk side av Tanadalen, hvor Tanaelva danner riksgrense mellom Norge og Finland.

Han er ikke fornøyd med forslaget til nye bestemmelser om laksefisket i vassdraget, som den finske og norske forhandlingsdelegasjonen nylig la frem.

– Er dette slutten på vår kultur?

Lokalfiskeren viser spesielt til følgende foreslåtte regler:

• Fiske med drivgarn kan foregå i to døgn per uke i perioden 1. juni–15. juni, mot dagens tre døgn per uke i perioden 20. mai–15. juni.

• Fisket med stengsler kan utøves tre dager i uken fra 16. juni til 31. juli, mot dagens fisketid som er fra 20. mai til 31 august.

• Fisket med stågarn kan skje i to døgn per uke fra 16. juni til 15. juli, og deretter i tre døgn per uke frem til 31. juli.

– Vi har drevet med dette laksefisket fra barnsben av. Spørsmålet er nå om dette vil bety slutten for vår lokale laksekultur her i Tana? spør lokalfisker Asko Länsman.

• Les forslagene til nye laksefiskeregler for Tanavassdraget i sin helhet på regjeringens nettsider

• Les også: Lokalfisker: – Dette er en ussel handling av staten

Erkjenner at det er lite laks

– Det stemmer at det over år er blitt mindre storlaks i Tanaelva. Men jeg mener man heller burde foreslått begrensninger på hvor mye laks det er lov å ta.

– Eksempelvis burde man ha foreslått at stangfiskere kun kan ta én laks i døgnet, sier Länsman.

• Les også: Tanalaksen truet – men garnfisket fortsetter til 2018

– Garnfisket allerede redusert med 70 prosent

– Jeg sier ikke at man ikke skal innskrenke laksefisket i Tana. Men jeg reagerer på argumentasjonen mot at garnfiskere skal oppleve så store innskrenkninger.

Dette sier vassdragsforvalter på norsk side, Steinar Pedersen.

– Man snakker om overfiske, og nå ser det ut som at det er lokale garnfiskere som får skylda for at det nå er lite laks i Tanavassdraget.

– Jeg vil derfor minne om at lokale garnfiskere har redusert sitt fiske med 70 prosent siden 1984 til i dag. Samtidig er sjølaksefisket minket omtrent med samme forhold på samme tid, sier Pedersen.

– Forskerne har i tillegg sett fullstendig bort fra såkalte laksepredatorer. Dette er eksempelvis andre fiskearter, fugler, oter, også videre. I dag er det kriminelt å ta ut mange av disse slik man gjorde man i gamle dager.

– Så hvis overfiske – hvem står egentlig bak denne?, spør Pedersen retorisk.

• Les også: Finske fangsttall for 2015: Nedgang i laksefangsten

– Vårt mål er å redde laksen

– Vi vil ta vare på laksestammene i Tanavassdraget. Derfor er innskrenkningene satt til begynnelsen av fiskeperioden, og det er jo da de lokale fisker. Men vårt mål er å redde laksen.

Dette sier Tapio Hakaste i «Avdeling för fiske och vilvård» hos det finske jord- og skogbruksministeriet.

– Det har vært noen vanskelige avgjørelser. Før var det vanskelig å innføre innskrenkninger.

– Men nå vet vi mye mer om gytelaksen i Tana enn vi gjorde for 20 år siden, og det er jo nettopp gytelaksen vi vil begrense fisket på, sier Hakaste.

Regelendringene må vedtas både av både den norske regjeringen og den finske Riksdagen, før de kan tre i kraft fra og med 2017.