Hopp til innhold

Massemord på urfolk i Amazonas

Gullgravere har brent inne rundt 80 mennesker i en bygning i Venezuelas del av Amazonas. Ofrene tilhører urfolket yanomani.

yanomami

Illustrasjonsbilde av en skogbrann i et yanomami-samfunn i det nordlige Brasil.

Foto: GREGG NEWTON / REUTERS

Massakern skal ha blitt utført i samfunnet Irotatheri nær grensen til Brasil i juli, men først på onsdag ble hendelsen offentlig kjent.

Det venezuelanske nyhetsnettstedet «Últimas noticias» skriver at det eksakte anntallet dødsofre ikke är kjent. Men det bodde 80 personer i samfunnet og bare tre av dem overlevde. Disse var ute på jakt.

De overlevende har opplyst at de var på veg tilbake til samfunnet da de ble vitne til angrepet, og de peker ut brasilianske gullgravare - såkalte garimpeiros - som ansvarlige for massakren. Blant annet ble det brukt et brasilianskregistrert helikopter i angrepet.

Illegal gullgraving

I følge avisenn El Nacional ligger Irotatheri fem timer med helikopter eller femten dager til fots gjennom tett jungel fra nermeste større by, Puerto Ayacucho. Det var også til fots de overlevende dro for å levere sine vitnemål. Dette forklarer hvorfor det har tatt lang tid før hendelsen har blitt kjent.

Yanomani er en av de største gruppene av urfolk i Amazonas, og befolkningen på cirka 30.000 har i stor grad beholdt sitt språk og sine skikker. De bor i grensetraktene mellom Venezuela og Brasil, i et område som er rikt på naturressurser, blant annet gull.

I takt med den stigende verdensprisen på gull har illegal gullgravomg blitt stadig vanligere i store deler av Amazonas.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

yanomani

Illustrasjonsbilde av brasilianske brannfolk som slukker en skogbrann i yanomani-området.

Foto: DARIO LOPEZ-MILLS / AP

Det er ikke første gangen yanomani-folket er blitt offer for garimpeiros. I følge nyhetsbyrået AP ble 16 mennesker drept i et annet samfunn 1993, og i 2010 døde fire etter å ha drukket vann som var forgiftet av gullgravere.

Den siste hendelsen skal etterforskes, ikke bare av Venezuela, men også av brasilianske myndigheter. Regjeringsorganet for urfolksspørsmål, Funai, skal i følge avisen Folha de São Paulo sende en gruppe til grensetraktene i Venezuela for skaffe seg mer informasjon. En talsmann for Funai bekrefter overfor avisen at rundt 7.000 garimpeiros befinner seg på yanomanis områder i Venezuela - de fleste av dem brasilianare.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK