– Jeg er ganske lei av å bli gjort narr av – nå har jeg begynt å si ifra

(Ingressfoto: Privat/Helge Aslaksen Ravna)

– Jeg er lei av å bli ledd av for å være annerledes – og bli gjort narr av i hverdagen. At noen bare etterligner det jeg sier, og så bare ler av det, forteller samejenta Marion Aslaksen Ravna (17) fra Tana i Øst-Finnmark.

Hun er elev ved Alta Videregående Skole, og sier hun trives bra i sin borteboertilværelse her – langt fra sitt hjemsted.

Men i sin hverdag opplever hun til tider et fenomen som gjør henne frustrert og oppgitt – «hverdagsrasisme».

Hverdagsrasistene er «hvem som helst»

– De som står bak hverdagsrasismen kan være vennene mine, tilfeldige folk jeg møter, folk jeg aldri har møtt, folk på nett – omså klassekamerater.

– Men ikke de nærmeste vennene mine. De gjør ikke slikt mot meg. Men ellers – hvem som helst, forteller Marion Aslaksen Ravna.

– Har du eksempler på hva det er du opplever?

– Ja, det at noen bare gjentar det jeg sier med etterlignet samisk aksent – trykk på første stavelse for eksempel. Selv om jeg ikke nødvendigvis har sagt det helt sånn. Men bare fordi jeg er same. Da er det jo lett at jeg snakker litt sånn, sier hun.

• Les også: Samevitser, netthets og tullejoiking = humor

• Les også: Lett å mobbe samer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

• Les også: Samisk Alta-ungdom får høre «samehore!»

• Les også: Økt samehat i Nord-Sverige

«Må ikke være så nærtagende»

Marion Aslaksen Ravna sier hun nylig har begynt å bemerke overfor de som i hennes nærvær måtte komme med det hun oppfatter som hverdagsrasisme mot samer.

– Og det er sjelden jeg får noe unnskyldning tilbake. Men de fleste jeg kjenner tar det til seg, forteller samejenta.

– Jeg har flere ganger fått høre at jeg ikke må være så nærtagende, for man tuller jo bare med det. Man mener ikke noe vondt med det – eller å være slem.

– Men likevel reagerer du – hvorfor?

– Jeg synes det er slemt og dårlig gjort. Jeg synes ikke man skal tulle med at jeg har en annen dialekt – eller går i kofte. Eller at jeg er glad i å joike. Jeg synes ikke det er riktig, sier Marion.

• Les også: AUF: – Rasisme finnes også i Finnmark

• Les også: Vil ha debatt: – Hva er god samehumor?

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

• Les også: Sameforening fikk nazi-tegning

• Les også: Enkelte Bodøværinger rasende på étt samisk skilt

Forberedt på reaksjoner

Hun mener det ikke må få være opp til andre å få bestemme hva hun som same bør tåle, eller ikke tåle – av vitsing.

– Tanken på at jeg skal synes at det er morsomt – og hvis ikke, så er jeg nærtagende eller mangler selvironi. Som om det er deres intensjoner som er det avgjørende, ikke det de faktisk sier og gjør, sier Marion Aslaksen Ravna.

– Men en ting er å bemerke dette direkte overfor de som gjør dette i det daglige. Nå går du jo ut i media med dette her. Er ikke du litt redd for at du nå iallfall får høre at du er nærtagende, hårsår og ikke tåler samevitser?

– Jo. Det skal sies. Og på en måte håper jeg jo nesten at ingen får med seg denne saken, og at ingen i Alta vet hvem jeg er, sier Marion – riktig nok halvseriøst.

Men hun fortsetter:

– Jeg vet jo at nå får jeg nok kommentarer som at nå har jeg gått for langt, eller reagerer for mye. Men jeg vil jo at folk skal legge merke til dette, og begynne å tenke litt på hva de sier. Dette er jo hverdagsrasisme, svarer Marion.

• Les også: Tidligere reindriftssjef: – Ta tak i hverdagsrasismen

• Les også: Samisk blogger hetses

– Marion er veldig tøff og modig

En av den norske antirasistiske bevegelsens fremste talspersoner, berømmer Marion Aslaksen Ravna for å offentlig tørre å ta et oppgjør med hverdagsrasisme mot seg selv og andre samer.

– Først må jeg si at hun er veldig tøff og modig. Jeg har veldig stor respekt for at hun tør å snakke så åpent og direkte om det hun opplever i hverdagen, sier Kari Helene Partapuoli.

Hun er leder av Antirasistisk Senter, og har dermed god kjennskap til slike problemstillinger som hverdagsrasisme – både mot samer og personer med innvandrerbakgrunn.

– Det Marion forteller er det mange som opplever, men ikke tør å snakke om, sier Partapuoli.

• Les også: En av tre samer føler seg diskriminert

– Færre snakker om samehets enn annen type hets

Marion Aslaksen Ravna oppfatter det slik at det er mindre uakseptabelt med hverdagsrasisme om og overfor samer, enn innvandrere.

Kari Helene Partapuoli sier Marion til en viss grad har rett her, men Partapuoli bemerker at det er nok flere likhetstrekk enn forskjeller mellom same- og innvandrerhets.

– Jeg tror at i noen tilfeller så går man faktisk litt lenger når man skal hetse den samiske befolkningen enn man gjør med innvandrerbefolkningen. Jeg er litt usikker på hvorfor, sier hun.

Den Antirasistiske Senter-lederen viser som et eksempel her til debattbruduljen i Tromsø for en tid tilbake – hvor man diskuterte Tromsø kommunes søknad om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

Partapuoli forteller at perioden da denne debatten brant som verst, gjerne ble omtalt som «helvetesuka» for samer i Tromsø.

• Les også: – Tromsø er ingen sameby!

• Les også: Samer takler diskriminering bedre

(Artikkelen fortsetter under radiointervjuet)

– Samehetsen lever

Som leder av Antirasistisk Senter, er Kari Helene Partapuoli godt kjent med hvilke reaksjoner og følger det kan få for personer som aktivt og åpent går ut mot rasisme.

– Nå når Marion Aslaksen Ravna går ut i media med sine opplevelser og anmodninger angående hverdagsrasisme og samehets – i hvor stor grad er det fare for at Marion nå kan oppleve baksnakking, utfrysning, og i verste fall mobbing? Vi vet jo hvordan ungdomsmiljøer kan være.

– Det er klart at når man stikker hodet frem og sier ifra, så er det folk som vil være uenig med henne. Men jeg håper at folk som støtter Marion sier ifra veldig tydelig, fordi det trengs, oppfordrer Kari Helene Partapuoli.

– Folk forteller at samehetsen lever i beste velgående. Derfor er det veldig viktig at noen står frem slik som Marion gjør, og at hun får støtte for det.

• Les også: – Blir lei meg når jeg hører at så mange samer opplever diskriminering

Vil fortsette å «arrestere» samehetsing

I likhet med Marion Aslaksen Ravna, har også lederen i den samiske studentforeningen i Tromsø tidligere gått ut mot samehets og sjikane.

Og Marion er klar i talen på at hun ikke har sagt sitt, angående hverdagsrasisme og samehets.

– Jeg skal definitivt fortsette med å si ifra. Jeg tror hverdagsrasisme er noe jeg heretter alltid kommer til å slå ned på, nå når jeg først har begynt med det – og ser at det går an.

– Men nå når dette kommer ut i media – er du ikke redd for at når du nå går på skolen, så kan noen hviske at der går hun hårsåre som gikk ut i media med at hun liksom opplever rasisme?

– I så fall så får de bare gjøre det. Jeg kommer ikke til å miste mine gode venner. Og om folk hvisker, så er jo det bare bra at folk snakker. Det at de har lagt merke til dette er jo bra. Kanskje de begynner å tenke litt.

– Jeg skal nok tåle det. Jeg har en god familie, gode venner og et flott samisk miljø, så jeg skal nok klare meg.

• Les også: Sametinget: – Alvorlig at vi ennå opplever diskriminering

• Les også: Pubvakt spurte om samisk ektepar gikk med kniv