Hopp til innhold

Mari Boine hyller skeive samer

Samenes egen verdensstjerne Mari Boine har også fått med seg at lesbiske og homofile fra Norden har inntatt hjemstedet hennes.

Montasje med Mari Boine og Sápmi Pride

Den samiske Artisten Mari Boine skriver at hun gjerne skulle ha deltatt under Sápmi Pride i Karasjok.

Foto: Montasje / NRK

Med lenke til NRK-reportasjen fra Sápmi Pride arrangementet i Karasjok, la Boine ut en statusoppdatering der hun roser samiske unge som deltar i arrangementet.

Mari Boine på Keiservarden

Mari Boine uttrykker hjertelig støtte til unge samiske homser og lesber.

Foto: Torill Edvardsen

– Så stolt av de unge. Glad Sápmi Pride holdes i min hjembygd, skriver den samiske artisten på Facebook.

Arrangementet har på forhånd fått en del omtale på grunn av negative reaksjoner fra enkelte miljøer i Samemisjonen.

På barrikadene

Boine, som er en av Norges mest kjente artister, er født og oppvokst i Karasjok i Indre-Finnmark, der Sápmi Pride arrangeres denne helgen.

Gjennom sin lange karriere som artist har Mari Boine selv tatt kraftig oppgjør med storsamfunnets overgrep mot samene.

Hun har også vært åpen om hvordan det var å vokse opp i et læstadiansk hjem, der både joik og dans var forbudt.

Skjermdump fra Facebook.

Sápmi Pride deltakerne er modige, mener Mari Boine.

Foto: Skjermdump

– Er med dere

Nærmere 100 personer var med og gikk i det som også omtales som det første homotoget i norsk Sameland.

I sin facebook-kommentar om Sápmi Pride legger Boine til på samisk at de som fronter de skeives sak i Sápmi, er modige.

– Jeg er med dere i tankene, skriver hun.

Det er ikke mer enn to år siden den samiske artisten var en av frontfigurene under Oslo Pride.

– Jeg takket ja til å åpne Pride house fordi jeg tror på et samfunn hvor det er plass til alle, uttalte Boine da til Blikk Nett. (Ekstern lenke)

Sápmi Pride 2015

Kjendisstylist Erlend Elias Bragstad har tatt turen til Karasjok for å delta i Sápmi Pride. Her er han sammen med bestemor til Sápmi Pride -initiativtaker.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Mer kjendisskryt

Det har også vanket ros til skeive samer fra kjendisstylist Erlend Elias Bragstad, som selv ivrer for større aksept i samfunnet for homofile, lesbiske og transpersoner.

En ung sauebonde fra Tana, Kristian Smette, har imponert ham stort.

– Det er den likestillingen jeg er ute etter. Det gjør jo du ved å bo her oppe og jobbe som sauebonde. Du lever et «heterofilt liv» selv om du er homofil, og du bryter kanskje litt fordommer på den måten, sa Bragstad til Smette.

Erlend Elias Bragstad sminker Kristian Smette

Sauebonde fra Tana var blant de heldige som ble sminket av kjendistylisten før Sápmi Pride paraden i Karasjok.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK