Mattradisjon står i fare – ikke mulig å kjøpe godkjent saueblod

Leiros får det til denne gangen, med sitt ekstra innsats. Nå står en bolle med reinblod, sirup, krydder, smør og sukker klar på kjøkkenet til Senter for nordlige folk i Manndalen.

Han har fått på seg kokkustyret han har fra utdanninga han en gang tok. Nå skal han lage blodpannekaker, av reinblod.

– Dette er god og viktig tradisjonsmat i vår region. Blodpannekaker, blodpølse, blodpudding, det har vi vært vant til, sier han.

Får ikke tak i saueblod

Som leder for sentret er han opptatt av å ta vare på de gamle sjøsamiske og kvenske mattradisjonene. Men det er ikke tradisjon her å lage blodmat av reinblod. Saueblod er det som alltid har vært brukt her i området. Men saueblod får han får ikke tak. I stedet måtte han kjøre til Karesuando i Sverige, 17 mil unna og kjøpe reinblod.

Slakteriene prioriterer nemlig ikke å ta vare på saueblod. I Norturas slakterier tas bare vare på storfe- og svineblod, og det bare i Sør-Norge.

– Vi har jobba hardt med dette, nettopp for å kunne ta vare på vår kulturarv. Så vårt spørsmål er nå: Må vi ty til sivil ulydighet for å kunne gjøre dette? spør han.

Han kunne kanskje fått tak i saueblod hos en av gårdbrukerne i kommunen som slakter til eget bruk. Men det blodet har han ikke lov å bruke i mat som skal serveres på sentret.

Populære etegilder kan ikke lengre arrangeres

Sjefskokk Ann-Kristin Hansen følger med på matlaginga.

– Er røra litt tynn, spør hun og kommer bort med litt mer mel.

Senteret i Manndalen er kjent for sine årlige såkalte etegilder som de arrangerte fram til 2017. Da blei det servert gamle tradisjonelle sjøsamiske og kvenske matretter, blodmat, sauehode, flatbrødmølja, boknarygg, rognbollesuppe. Det var kjempepopulær mat.
Det er slutt på disse arrangementene for tida.

Også sjefkokken beklager det. Også hun syns det er viktig å ta vare på denne tradisjonen.

– Det er en tradisjon som er i ferd med å dø ut hvis vi ikke tar vare på den nå. Hvis ikke ungene blir vant til det fra de er små så vil de aldri ta med seg disse tradisjonene.

Hun har lang erfaring med å lage til de populære arrangementene på sentret.

– Etegildene var fullbooka. Folk kom sørfra og la feriene slik at de kunne få plass her når vi hadde etegilde. Så det er et tydelig tegn på at folk savner det.

Strenge regler rundt blodmat

Det er de strenge reglene rundt blodmat som fører til at det ikke tas vare på saueblod.

Nortura har en avdeling på Andslimoen i Målselv der det slaktes sau. Men etterspørselen etter saueblod er for liten og de har ikke prioritert godkjenning for uttak av saueblod til bruk i mat, svarer direktør Hanne Steen i Nortura SA, Trygg Mat og Dyrevelferd.

«Det er strenge regler og krav til prøveregime som gjør det veldig fordyrende å ha dette på flere fabrikker, så lenge etterspørselen er så lav som den er i dag», skriver hun i en e-post.

Regelverket rundt blodmat er strengt, det er avgjørende med god hygiene i alle ledd, fordi bakterier vokser svært fort i blod. Det er derfor også viktig at blodet holdes kjølig under transport og lagring og at alt utstyr som er i kontakt med blodet er reint, forklarer Mattilsynet. De kan ikke sette til side regelverket som skal sikre at maten er trygg.

–- Regelverket er satt for å beskytte folk, sier seksjonsleder May-Tove Iversen i Mattilsynets avdeling Finnmark. Hun sier det er mulig å få tak i talg, tarmer og blod for å lage blodmat. Blant anna kan den lokale slaktebutikken kanskje skaffe det.

– Og så kan det hende at man må bruke storfeblod i stedet for saueblod.

Hun mener det likevel vil bidra til å ta vare på tradisjonene, for det er jo blodmaten som er tradisjonen her, sier hun.

Flere mattradisjoner er vanskelig å ta vare på

Leiros ønsker å etablere tørkeri og røykeri på sentret for å kunne ta vare på tradisjonen å røyke og tørke kjøtt og fisk . Også det må de være godkjent for å kunne gjøre.

– Vår plan her på sentret er å tilby skoler og barnehager kurs, så de får sett hvordan man lager pinnekjøtt, fenalår og flatbrødmølja for eksempel. Det er min intensjon å ivareta en døende kulturarv, sier Leiros.

Han har tatt saken opp med landbruksminister Sandra Borch (Sp), som han for øvrig er partifelle av. Statsråden har imidlertid ikke rukket å ta opp problemstillingen enda og vil ikke kommentere det foreløpig.

Leiros mener det er sløsing med ressurser at blodet ikke tas vare på.

– Skal man berge denne tradisjonen med blodpannekake og blodpølse så man sette fokus på dette nå. Det er nå eller aldri, for nå er det på tur å dø heltut. Og det er utrolig viktig kunnskap å ta vare på og videreformidle, sier han.

De første pannekakene er ferdig. God stekt, mye godt smør må til.

Han strør til sukker på og ruller den sammen. Nå er det tid for å smake.

– Himmelsk, det er som å gå tilbake til barndommen, nydelig mat.