Hopp til innhold

Mann i 50-årene skaper frykt blant bygdefolket

Sender trusselbrev, gjør hærverk, tar seg inn i boliger, og banker på dører og vinduer nattestid. – Vi har kanskje ikke de nødvendige virkemidlene for å stanse dette, sier politiet – som ikke er enige i at de står maktesløse.

Karasjok

OPPLEVER TRAKASSERING: En utilregnelig mannsperson har i lengre tid utøvd urovekkende atferd i bygda Karasjok.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I lengre tid har en mannsperson skapt frykt, engstelse og frustrasjon blant flere bosatte i Karasjok.

Mannen har i flere tilfeller oppsøkt privatpersoners boliger på kvelds- og nattestid. Her skal han ha blant annet ha knust vinduer, eller begått annen hærverk.

Flere bygdebeboere har mottatt brev fra mannen, med truende eller upassende innhold. Brevene inneholder gjerne skildringer om grov voldsbruk, og drap.

Mange år tilbake skal han også ha stiftet branner. Flere bygdebeboere NRK Sápmi har snakket med, er dermed engstelige for at mannen igjen skal stifte branner.

Mannspersonen omtales som et «psykiatrisk tilfelle», og skal ha vært ut og inn av helseinstitusjoner i årevis. Mannen bor nå i hjembygda Karasjok, i en bolig som det offentlige står for.

Enkelte mener tilfellet her, har likhetstrekk med tilfellet i Alta der en mann i 20-årene gjentatte ganger begikk kriminelle handlinger, uten at politiet kunne pågripe mannen.

Politiet: – Kan ikke kommentere enkelttilfelle

Robin Lindberg

KAN LITE SI: Politiførstebetjent Robin Lindberg ved Karasjok lensmannskontor kan ikke kommentere enkeltsaker, men henstiller publikum til å melde fra politiet dersom man skulle oppleve skremmende atferd.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Politiet har fått overlevert flere av brevene som mannen har sendt til ulike personer. NRK kjenner til at mannen og hans atferd er anmeldt til politiet fra flere fornærmede.

– En slik enkeltsak vil vi ikke kommentere, sier førstebetjent Robin Lindberg ved Karasjok lensmannskontor.

– Men vi har hatt oppdrag, og tilfeller som vi følger opp, som er i den kategorien som NRK beskriver, bekrefter Lindberg.

NRK har vært i kontakt med flere av dem som har hatt ubehagelige episoder knyttet til mannens atferd.

De hevder at politiet gjerne innhenter mannen når publikum varsler, men at mannen blir «like fort» sluppet igjen, fordi politiet lite kan gjøre med et psykiatrisk tilfelle.

– Vi har kanskje ikke alle virkemidler

– På generelt grunnlag er det slik at alle saker som er knyttet til psykiatri, blir behandlet. Det er ikke slik at vi ikke er involvert i de tilfellene der det går ut over ro, orden og sikkerhet.

– Vi samarbeider med alle etater som skal være involverte i sånne saker. Vi prøver også å følge opp med de fornærmede. Noen ganger tar det litt tid.

Fra politiets side innrømmer man riktig nok at slike tilfeller er krevende.

– Man har kanskje ikke de nødvendige virkemidlene som skal til, sammenlignet med om det hadde vært du eller jeg som hadde fått pålegg fra politiet, sier politiførstebetjent Robin Lindberg

Kan ikke garantere slutt på trakasseringen

Ifølge Lindberg samarbeider politiet med både lege, kommune, og psykiatritjenesten i Tromsø.

– Vi jobber hele tiden for at folk ikke skal bli plaget av slik atferd, sier politiførstebetjenten.

– Men vi kan ikke love at publikum aldri vil oppleve slike tilfeller igjen. Den garantien vil vi aldri kunne stille.

– Men vi ønsker at publikum fortsatt tar kontakt med oss. Sånne saker er viktige for oss. Det er kjedelig hvis publikum går rundt og er redde, sier førstebetjent Robin Lindberg ved Karasjok lensmannskontor.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK