Hopp til innhold

– Neste gang kan det være jeg som hviler her

Flere av bygdas innbyggere stilte opp på dugnad på kirkegården i Karasjok. Mellom gravsteinene dukket minnene opp.

Dugnad på kirkegård

Folk stiller opp på dugnad, år etter år.

Foto: Thoralf Balto / Nrk

– Jeg har mange bekjente og kamerater som hviler her. Når jeg kommer til deres gravstein så dukker det jo opp minner og tanker om hvordan livet var da de også levde.

Det sier Rolf Isaksen (56), som hadde stilt opp som en av de frivillige for å rydde kirkegården i Karasjok i Finnmark.

Dugnadsånden har vokst i Karasjok

Rolf Isaksen

Rolf Isaksen minnes sine avdøde kamerater mens han jobber.

Foto: Thoralf Balto / Nrk

Hvert år arrangeres det dugnad på kirkegården. Denne sommerdagen var det 12-13 stk som stilte opp. Dette er et tall som overrasker dem som har vært der tidligere år. Folk har blitt veldig flinke til å rydde opp.

– Jeg husker at jeg et år fylte hele 13-14 søppelsekker alene. Nå er det ikke like mye rot her, sier Karen Marie Strømeng, som i mange år har deltatt på dugnadsarbeid.

Koselig på kirkegård

Karasjok Kirkegård er en såkalt naturkirkegård der det ikke er plantet noe, foruten om det pårørende planter rundt gravsteinene. Dermed vokser det fort skog.

– Se så lyst og fint det ble her. Nå er det jo koselig å være her, sier 56-åringen etter å ha sagd trær som hang ned på noen av de eldste gravplassene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rydder skog

Unødvendige trær sages bort.

Foto: Thoralf Balto / Nrk

– Dugnadsånden lever ikke i byen

Det er ingen selvfølge at frivillige stiller opp til dugnadsarbeid. Driftsleder på kirkegården i Lørenskog, Bent Salmelid, sier at de ansetter egne folk til å rydde på våren.

– Dugnadsånden finnes vel ikke i byer, som i bygdene, sier han.

Dugnad på kirkegård

Karen Marie Strømeng synes det er fint og fredelig å gjøre dugnadsarbeid på kirkegården.

Foto: Thoralf Balto / nrk

Hva det kommer av er Salmelid ikke sikker på, men antar at det kan komme av at byfolk flytter på seg oftere, og dermed også får et distansert forhold til gravplassene.

– Det kan også rett og slett være at byfolk er mer selvopptatte, og at de ikke kjenner til kirkens kulturhistorie på samme måte som de som bor i bygdene.

Til og med myggen er snill

Karen Marie synes det er veldig fint å jobbe på kirkegården. – Det er så fredelig her. Ingen som maser, og man kan gå rundt i sine egne tanker, om man ønsker det. Til og med myggen lar meg være i fred her, avslutter hun før hun fortsetter med ryddearbeidet.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.