Hopp til innhold

– Kommunene må ikke kunne avfeie bruk av samiske stedsnavn

Sametinget ber kulturdepartementet tette igjen smutthullene i stedsnavnloven, slik at kommunene ikke kan avfeie offentlig bruk av samiske stedsnavn.

Sametingsrådets medlem, Vibeke Larsen.
Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vårt formål med dialogen med kulturdepartementet er å få til en endring i forskriften slik at kommuner ikke uten særs tungveiende grunner kan velge bort samiske stedsnavn, sier sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen.

Flere kommuner vil ikke ha samisk navn

Sametingsrådet har registrert at flere kommunestyrer, deriblant Narvik bystyre, ikke vil ha samisk navn på byen eller skilte byen med samiske skilt.

– Samiske stedsnavn er med på å bevare språket, identiteten og kulturen til det samiske folk. Den enkelte kommune kan ikke behandle samiske stednavn etter eget forgodtbefinnende. Det er ikke tilstrekkelig at man ikke liker det samiske navnet, sier sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen.

Kan avfeie samiske stedsnavn

Formålet med stedsnavnloven er bl.a. å ta vare på stedsnavn som kulturminne. Samiske og kvenske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn.

– Tross lovens tydelighet åpner likevel forskrift i Stadnamnloven til at kommuner, uten nevneverdig argumentering, nærmest fritt kan avfeie offentlig bruk av samiske stedsnavn. Det er denne motsigelsen mellom lov og forskrift Sametinget nå ønsker å avklare, sier Larsen.

Forskriftene må endres

Sametingsrådet er nå i dialog med Kulturdepartementet for vurdering av en eventuell endring av forskriftene, slik at tolkningen av disse skal harmonisere med formålet i stedsnavnloven.

- Vårt formål med dialogen med kulturdepartementet er å få til en endring i forskriften slik at kommuner ikke uten særs tungveiende grunner kan velge bort samiske stedsnavn, sier sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK