– De har ikke lett etter disse mineralene for å bidra til en bedre planet

Kiruna har lenge vært kjent som et gruvesamfunn. Men lenge før den første gruveaktiviteten fant sted i Kiruna, var området brukt av samene.

Da den første jernmalmen ble hentet ut fra gruve i Kiruna, ble blant annet reinsdyr brukt til å frakte den.

Men tog har for lengst erstattet reinen og gruveselskapet LKAB mener at de har funnet Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller.

Uten disse metallene vil verken smarttelefon, PC, elbil eller moderne TV-er fungere.

Brukes som markedsføringsmetode

Med verdenspressen til stede presenterte LKAB nyheten som særdeles viktig for den grønne omstillingen.

Men Samelandspartiets politiker i det svenske Sametinget, Káren-Ann Hurri mener at oppfattelsen av grønn omstilling er vidt forskjellig fra samisk perspektiv.

Hun mener at det å eksploatere med land og vann bare har fått et finere navn.

– Det har blitt mer akseptert å fortsette å tjene penger på jordressursene våre, når man kaller det grønn omstilling. Men det er bare de store bedriftene som vil fortsette sin drift og tjene penger på det.

Hun mener at industrien og de med makt og penger har overtatt begrepet og konseptet grønn omstilling og gjort det om til en markedsføringsmetode.

– De har ikke lett etter disse mineralene for å bidra til en bedre planet, men for å tjene penger.

– Og de har en lang vei å gå for å overbevise folk om at å grave dype gruvehull i jorda vil bidra til en grønnere framtid.

Hun mener at samene lever mer miljøvennlig enn det LKABs gruver noen gang kommer til å bli.

Behov for metaller og mineraler

LKABs oppgave er å forsøke å minske fossile utslipp, det er ikke vi som bestemmer hva som kalles grønn omstilling, forteller gruveselskapets pressesjef, Anders Lindberg.

– Vi hører hva samfunnet, forskere, politikere og klimaeksperter sier om at vi må minske utslippene i verden.

Hvis menneskeheten skal kutte ut fossilbrensel, så må vi benytte oss mer av elektrisitet og da er vi avhengig av blant annet vindkraft og elbiler, som igjen er avhengige av metaller som LKAB kan framstille, forklarer Lindberg.

– Om man vil leve et moderne og komfortabelt liv med høy velferd, da får det konsekvenser. Da må vi utvinne metaller.

Lindberg mener at det ikke er opp til LKAB å vurdere hvor mye man skal utvinne og hvor stort Vesten sitt forbruk skal være, det er politiske spørsmål.

– Så lenge verden har behov for metaller og mineraler, er vårt oppdrag å prøve å utvinne de med så liten miljø- og klimapåvirkning og påvirkningen på lokal interesse, som for eksempel reindriftsnæringen, som mulig.

Samtidig minner han på at samene også benytter seg av snøskutere, firehjulinger, helikoptre og mobiltelefoner og at ingen av disse vil fungere uten metaller som kommer fra gruvedrift.

God dialog med samebyene

Selv om LKAB har gjort funn av sjeldne jordartsmetaller, så har de ikke konsesjon til å åpne ny gruve og det er heller ikke gjort noen konsekvensutredning.

Derfor vet de ikke hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha for samebyene Gábna og Laevas, som er reinbeitedistriktene i Kiruna område. Men LKAB opplever å ha god dialog med reindriftsnæringen.

– Det er respekt mellom oss og vi er takknemlige for at samebyene fortsetter dialogen med oss. Selv om de ikke liker våre planer, så kan vi sitte i møter med hverandre og vise respekt.

– Men vi har også vært tydelige på at vi vil fortsette å undersøke området, fordi dette er viktige metaller for samfunnet, sier Lindberg om det nye funnområdet.

Gruveselskapet tror at det vil bli en vanskelig prosess framover og har forståelse for at dette bekymrer samebyene.

– Ja, det er slik at dette nye området ligger i veien for Gábnas flyttevei. Vi håper å sammen finne en løsning slik at vi kan minimere påvirkningen og kompensere konsekvensene.

Redd det blir vanskelig å stoppe

I mars i fjor ga den svenske regjeringen et britiske gruveselskap tillatelse til å konsekvensutrede en framtidig gruvedrift i Kallak. En gruvedrift som har vært diskutert i over 10 år.

Men Sametingspolitiker Hurri er redd for at LKABs planer om gruveutvidelse blir vanskeligere å stoppe.

– Dette er en statlig bedrift og de får nå EU til å tro at dette er Europas mulighet til å bli selvberget med mineraler. De har så kraftige argumenter at samers motargumenter kan virke små.

Hun trekker paralleller til Fosen saken, hvor norsk Høyesterett har konkludert med at vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolksrettigheter.

– Der er menneske- og urfolksrettigheter brutt. Jeg tror at om denne gruva blir åpnet, så blir også denne et eksempel på brutte menneskerettigheter.

– Jeg håper at denne planlagte gruva blir en eksploatering som vi kan glemme, som det aldri ble noe av.

NRK har ikke lyktes i å få en kommentar fra Gabna sameby.