Hopp til innhold

– De har ikke lett etter disse mineralene for å bidra til en bedre planet

Politiker mener mineralfunnet i Kiruna feilaktig fremstilles som viktig for det grønne skiftet og at det brukes som argument for å starte gruvedrift.

Flyfoto av Kiruna

NORD-SVERIGE: Malmen i Kiruna blir kalt for Sveriges sorte gull. LKAB driver gruvene og produserer omtrent 80 prosent av Europas jernmalm.

Foto: Kiruna kommune

Kiruna har lenge vært kjent som et gruvesamfunn. Men lenge før den første gruveaktiviteten fant sted i Kiruna, var området brukt av samene.

Da den første jernmalmen ble hentet ut fra gruve i Kiruna, ble blant annet reinsdyr brukt til å frakte den.

Men tog har for lengst erstattet reinen og gruveselskapet LKAB mener at de har funnet Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller.

Uten disse metallene vil verken smarttelefon, PC, elbil eller moderne TV-er fungere.

Brukes som markedsføringsmetode

Med verdenspressen til stede presenterte LKAB nyheten som særdeles viktig for den grønne omstillingen.

Men Samelandspartiets politiker i det svenske Sametinget, Káren-Ann Hurri mener at oppfattelsen av grønn omstilling er vidt forskjellig fra samisk perspektiv.

Hun mener at det å eksploatere med land og vann bare har fått et finere navn.

Káren-Ann Hurri

JOBBER MOT UTVIDELSE: Káren-Ann Hurri er redd for at LKABs planer om gruveutvidelse blir vanskeligere å stoppe.

Foto: Privat

– Det har blitt mer akseptert å fortsette å tjene penger på jordressursene våre, når man kaller det grønn omstilling. Men det er bare de store bedriftene som vil fortsette sin drift og tjene penger på det.

Hun mener at industrien og de med makt og penger har overtatt begrepet og konseptet grønn omstilling og gjort det om til en markedsføringsmetode.

– De har ikke lett etter disse mineralene for å bidra til en bedre planet, men for å tjene penger.

– Og de har en lang vei å gå for å overbevise folk om at å grave dype gruvehull i jorda vil bidra til en grønnere framtid.

Hun mener at samene lever mer miljøvennlig enn det LKABs gruver noen gang kommer til å bli.

Behov for metaller og mineraler

LKABs oppgave er å forsøke å minske fossile utslipp, det er ikke vi som bestemmer hva som kalles grønn omstilling, forteller gruveselskapets pressesjef, Anders Lindberg.

Vi hører hva samfunnet, forskere, politikere og klimaeksperter sier om at vi må minske utslippene i verden.

Hvis menneskeheten skal kutte ut fossilbrensel, så må vi benytte oss mer av elektrisitet og da er vi avhengig av blant annet vindkraft og elbiler, som igjen er avhengige av metaller som LKAB kan framstille, forklarer Lindberg.

Anders Lindberg

TRENGER METALLER: Anders Lindberg sier at vi har behov for jordartsmetaller som brukes til elektrifisering.

Foto: Fredric Alm / Fredric Alm / Alm & ME

Om man vil leve et moderne og komfortabelt liv med høy velferd, da får det konsekvenser. Da må vi utvinne metaller.

Lindberg mener at det ikke er opp til LKAB å vurdere hvor mye man skal utvinne og hvor stort Vesten sitt forbruk skal være, det er politiske spørsmål.

– Så lenge verden har behov for metaller og mineraler, er vårt oppdrag å prøve å utvinne de med så liten miljø- og klimapåvirkning og påvirkningen på lokal interesse, som for eksempel reindriftsnæringen, som mulig.

Samtidig minner han på at samene også benytter seg av snøskutere, firehjulinger, helikoptre og mobiltelefoner og at ingen av disse vil fungere uten metaller som kommer fra gruvedrift.

God dialog med samebyene

Selv om LKAB har gjort funn av sjeldne jordartsmetaller, så har de ikke konsesjon til å åpne ny gruve og det er heller ikke gjort noen konsekvensutredning.

Derfor vet de ikke hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha for samebyene Gábna og Laevas, som er reinbeitedistriktene i Kiruna område. Men LKAB opplever å ha god dialog med reindriftsnæringen.

Kiruna

STØRSTE KOMMUNE: Arealmessig er Kiruna Sveriges største kommune. Allerede i 1696 ble den første dokumenterte jernmalmen funnet i Luossavaara.

Foto: Kiruna komune

– Det er respekt mellom oss og vi er takknemlige for at samebyene fortsetter dialogen med oss. Selv om de ikke liker våre planer, så kan vi sitte i møter med hverandre og vise respekt.

Men vi har også vært tydelige på at vi vil fortsette å undersøke området, fordi dette er viktige metaller for samfunnet, sier Lindberg om det nye funnområdet.

Gruveselskapet tror at det vil bli en vanskelig prosess framover og har forståelse for at dette bekymrer samebyene.

Ja, det er slik at dette nye området ligger i veien for Gábnas flyttevei. Vi håper å sammen finne en løsning slik at vi kan minimere påvirkningen og kompensere konsekvensene.

Redd det blir vanskelig å stoppe

I mars i fjor ga den svenske regjeringen et britiske gruveselskap tillatelse til å konsekvensutrede en framtidig gruvedrift i Kallak. En gruvedrift som har vært diskutert i over 10 år.

Men Sametingspolitiker Hurri er redd for at LKABs planer om gruveutvidelse blir vanskeligere å stoppe.

– Dette er en statlig bedrift og de får nå EU til å tro at dette er Europas mulighet til å bli selvberget med mineraler. De har så kraftige argumenter at samers motargumenter kan virke små.

Det nye funnet ligger i nærheten av jerngruva der Kiruna allerede driver utvinning. Selskapet venter å kunne begynne utvinning om ti-femten år.

STATSEID: siden 1976 har LKAB vært heleid av den svenske stat. Selskapet har siden 1890 jobbet i malmfelt i Norrbotten og har gruver i Kiruna og Gällivare kommune.

Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB

Hun trekker paralleller til Fosen saken, hvor norsk Høyesterett har konkludert med at vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolksrettigheter.

– Der er menneske- og urfolksrettigheter brutt. Jeg tror at om denne gruva blir åpnet, så blir også denne et eksempel på brutte menneskerettigheter.

– Jeg håper at denne planlagte gruva blir en eksploatering som vi kan glemme, som det aldri ble noe av.

NRK har ikke lyktes i å få en kommentar fra Gabna sameby.

Les også Ettårs markering av Fosen-dommen:– Nå må regjeringen se galskapen i det her

Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.

Korte nyheter

  • Suvi West ja Anssi Kömi filbma Greikii ja Dánmárkui

    Suvi West ja Anssi Kömi filbma, «Máhccan – Kotiinpaluu», lea válljejuvvon dokumentárafilbmafestiválaide Thessalonikai, mii lea Greikkas, ja CPH:DOXii, mii lea Dánmárkkus. Dat leat Greikka ja Dánmárkku dehálamos dokumentárafilbmafestiválat.

    Filbma lea dál jo beassan logi stuorra filbmafestiválii olgoriikkas. Dan čállá Yle Sápmi.

    Filbma lea maid evttohuvvon Jussi-bálkkašupmái, Suoma buoremus dokumentárafilbman. Filbma gieđahallá museamáilmmi ja sámedávviriid máhcaheami.

    Anssi Kömi og Suvi West
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Erklært beitekrise i to siidaer

    Loga sámegillii.

    Reindriftas beredskapsutvalg har erklært beitekrise i to siidaer, etter at utvalgets tidligere vedtak ble påklaget til Statsforvalteren. Det skriver avisa Ávvir.

    Det var Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga reinbeitedistrikt, og Skielgán siida, tilhørende Skáiddeduottar reinbeitedistrikt, som klaget på vedtaket da utvalget først ikke innvilget beitekrise til siidaene, til tross for at det ble funnet rein som var sultet i hjel.

    «Siidaen har fôret flokken i sin helhet siden 20. februar, da det ikke er beite til reinen. Hvis de ikke fôrer reinen, vil den slippe nordover. Men det betyr igjen at det blir vanskeligere for de som er på høst- og vinterbeite som kan få flokkene blandet sammen. Siidaen har lagt ved bekreftelse på e-bjeller som viser at flokken beveger seg mye», står det skrevet i vedtaket.

  • Guohtunroassu duođaštuvvon guovtti siiddas

    Les på norsk.

    Boazodoalu gearggusvuođalávdegoddi lea dál cealkán guohtunroasu guovtti siidii, maŋŋá go lávdegotti ovddit mearrádus váidaluvvui Stáhtahálddašeaddjái. Dan čállá Ávvir.

    Cáskinjoga oarjjit siida, mii gullá Skuohtanjárgga orohahkii, ja Skielgán siida, Skáiddaduoddara orohagas, dat váide lávdegotti mearrádusa, go álggus eai mieđihan siiddaide guohtunroasu váikko gávdnojedje bohccot mat ledje jámas nelgon.

    «Siida lea ollásit biebman ealu guovvamánu 20. beaivvi rájes, go ii leat ealát bohccuide. Jus eai biepma, de šaddet luoitit davvelii. Muhto dat fas mearkkaša ahte šaddá váddásit daidda geat leat čakča- ja giđđaeatnamiin ja sáhttet maid masttadit. Siida lea mielddusin bidjan duođaštusa e-bielluin mat čájehit ahte eallu lihkada hirbmadit, čállet mearrádusas», čállet mearrádusas.