Hopp til innhold

Sámi mánáidgárddis sierra áhkku

Sámi mánáidgárdi Oslos lea bálkáhan sierra áhku ja ádjá boahtit sin guossái oktii vahkus. Sudno váldobargu lea nannet mánáid sámegiela ja gullevašvuođa sámi kultuvrii.

Ester Grossmann

Ester Grossmann

Foto: Brita Åse Norlemann

Ášši doaimmaha Brita Åse Norlemann

- Várut, ruitu lea báhkas. Nu váruha áhkku Ester Grossmann mánáid go lea barggus “áhkkun” sámi mánáidgárddis Oslos.Grossmann lea ollen ealáhat-ahkái, muhto háliida ain iežas searaid, čehppodaga ja áiggi geavahit earáide ávkin. Danin son fálai iežas veahkkin sámi mánáidgárdái gos dál lea moadde jagi bargan “áhkkun”.

Giellaváttisvuohta duogážin

Mari Helander

Mari Helander

Foto: Brita Åse Norlemann

Mari Helander lea jođihan sámi mánáidgárddi measta njeallje jagi.

- Mun dihten ahte mis lea giellaváttisvuohta dáppe go mánát hállet eanas dárogiella. Danin mun háliidiin dáinna dahkat juoidá, čilge son. Ja go Ester seammás maid dovddai dán giellaváttisvuođa, de son fálai iežas veahkkin.

- Mus lei miella leat dáppe earenoamážit giela dáfus, ja dieđusge lea munnje alccesan maid somá hállat sámegiella, lasiha áhkku.

Maiddái áddjá

Áhkku boahtá mánáidgárdái oktii vahkus.
- Mun dieđusge hálan sámegiela mánáiguin čađat. Dasto láven málestit sámi árbevirolaš borramuša, muhtumin logan, máinnastan, oahpahan mánáide dološ sámi stohkosiid, mii bárgidit, duhppet, finádit mátkkiin ja čuohppat gámasuinniid, muitala áhkku.

Dál álgá maiddái áddjá dákkár doibmii ja dat lea danin go Helander váillaha dievdduid mánáidgárddis. Maiddái ádjá váldoovddasvástádus šaddá giellaovdánáhttin ja -nannen.

Ávkkálaš buohkaide

Ja Helander ii gal oba eahpit ge: dás lea ávki!

- Áhkku lea buorre ovdagovvan sihke mánáide ja rávisolbmuide, ja son lea bajásgeassán sihke min bargiid ja mánáid. Sus lea hirbmat buorre, dološ giella, ii son doama ja son diehtá nu olu ovdamearkka dihte luonddu birra, rámpo son.

Helander vel lasiha ahte Oslos leat ollu sámi mánát geaid áhkut ja ádját leat davvin.

- Áhkku lea šaddan hui divrras olmmoš mánáide, oadjebas lagasolmmoš geasa mánát leat hui buorit. Nanu oktavuohta buolvvaid gaska lea divrras.

Helander lea Sámedikkis ožžon ruđa dán prošektii, ja muitala su logaldallan dán doaimma birra maiddái eará mánáidgárddiide, skuvlabargiide ja maid polihtikkáriidda.

- Dát lea hui gelddolaš prošeakta mii lea riggodahkan buohkaide. Jáhkán ahte áhkku ja ádjá sáhttiba leat ovdagovvan eará mánáidgárddiide mot sáhttá bargat. Lea hirbmat buorre go boarraset olbmot geavahit iežaset návccaid dáppe min luhtte.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK