– Gjedda gjør sitt inntog i Tana

Historiker i Tana mener at det er flere av predatorfisken - gjedda nå enn tidligere.

Gjedde

Flere mener at det er nødvendig å undersøke hvor mye lakseyngel gjedda tar i Tanavassdraget. Illustrasjonsbilde.

Foto: Lars Laursen / Scanpix Denmark

– Jeg merker at det er flere gjedder i selve Tanaelva nå enn før. Før fikk jeg ikke noe særlig gjedde på garn, men nå får jeg stadig flere, melder forfatter og historiker Aage Solbakk til NRK Sápmi.

Historihkár Aage Solbakk ii jáhke diggeášši dagahit sámiid ovdii

Historiker og forfatter Aage Solbakk mener gjeddebestanden har vokst.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK


Han setter laksegarn i Storfossenområdet i Tana. Ifølge han så er gjeddebestanden økt.

– Hvorfor er jeg usikker på, mulig de siger ned fra mindre elver, undrer Solbakk.

Gir støtte til gjeddeundersøkelse

Direktør, Hans-Erik Varsi, i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) forteller at det har vært gjort en undersøkelse på gjedde i vassdraget tidligere, med formål å finne hvor mye lakseyngel den tar.

Hans-Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning

Direktør ved Tanavassdragets fiskeforvaltning, Hans-Erik Varsi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Varsi sier at gjeddebestanden er noe av det TF ønsker å få kartlagt.

– En slik kartlegging er noe av det man kan søke prosjektstøtte til av oss, forteller Hans-Erik Varsi til NRK Sápmi.

– Spiser mye lakseyngel

For ca. ti år siden ble et slikt prosjekt forsøkt gjennomført. En av de som jobbet frivillig på prosjektet var Ole Georg Balto fra Anárjohka.

– Vi satte gjeddegarn både i Anárjohka, Iešjohka og Váljohka, forteller Balto.

Ifølge han så viste det seg at gjedder tar en god del lakseyngel. Men de frivillige fikk aldri tilbakemelding om resultatene av prosjektet, eller om det ble laget en rapport i forbindelse med prosjektet.

Leder i Anarjok Velforening, Ole Georg Balto

Ole Georg Balto var med på et gjeddeprosjekt i øvre Tana.

Foto: Piera Balto / NRK


– Det begynner å bli mange år siden nå, men vi hørte aldri hva som ble resultatet av prosjektet, forteller Balto.

Tidligere ble det fisket på gjedde

En av initiativtakerne til prosjektet var Thoralf Henriksen fra Leavvajohka. Han forteller at prosjektet ikke ble ferdigstilt for to årsaker.
– Det ene var at vi hadde fått svært lite penger til prosjektet. Mens det andre var at prøvene fra gjeddene kom såpass seint at innholdet i magesekkene ikke kunne undersøkes, forteller Henriksen.

Thoralf Henriksen

Thoralf Henriksen mener at gjeddeprosjektet burde gjennomføres på nytt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Men Henriksen mener at prosjektet absolutt burde bli gjennomført på nytt.



– Ja det er noe som burde bli tatt opp igjen, for etter min erfaring har gjeddebestanden økt.

Ifølge Henriksen så pleide elvesamene tidligere å fiske spesifikt etter gjedde for at de ikke skulle ta fisken de selv beskattet. Spesielt laksen.

– I tillegg brukte folk not for å gjøre elvebunnen ren i mange områder. På den måten hadde ikke gjedda gjemmesteder å jakte i fra, forteller han.

– Smågjeddene verst

Lakseforsker og biolog ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård, sier at predasjon på laks er godt studert. I utfisking av gjedde mener han det er tilknyttet en stor risiko.

– Faren er da stor for at man fanger mest på de større gjeddene. Dietten til de større gjeddene er imidlertid ikke laksyngel og smolt, disse gjeddene vil gjerne ha større fisk og tar derfor mindre gjedder og andre fiskeslag som harr, abbor og ørret, forteller Falkegård.

Det er med andre ord de små gjeddene som spiser lakseyngelen.

– Så et forsøk på å utfiske gjedde kan ironisk nok føre til økt predasjon på yngel,
fordi man tar bort større gjedder og dermed får flere mindre gjedder.

Mennesket er den største laksepredatoren

Forskeren mener også at gevinsten av å få bort eventuelle predatorer, selvom det skulle være vellykket, vil være minimal.
– Når 80 prosent av fisken som skal opp å gyte blir tatt av fiskeredskaper, så vil effekten av å redusere predatorer ikke være med på å øte gytebestanden, mener forskeren.

Morten Falkegård

Forsker ved NINA, Morten Falkegård, poengterer at mennesket er den største predatoren.

Foto: Framsenteret


1/3 del av laksen som skal opp i Tanavassdraget blir tatt av fisket ved kysten. Deretter blir 2/3 deler av de gjenværende laksene blir tatt i elvene.

– Vi mennesker er med andre ord den suverent viktigste laksepredatoren selv.

En predasjon på laksebestanden vil ifølge Falkegård aldri kunne gi en kollaps i laksebestanden.

– Gjedda må ha mat, i det øyeblikket det blir færre byttedyr så blir det også færre gjedder. Nedgang i laksebestanden vil altså føre til nedgang i gjeddebestanden, ellers ville det fort blitt matmangel, forteller lakseforsker Morten Falkegård til NRK Sápmi.