Hopp til innhold

Frykter vannskutere skal spre laksedreperen

I helgen kjørte en ekspedisjon med vannskutere 300 kilometer oppigjennom et av Europas viktigste villaksvassdrag. Laksefisker bekymret for spredning av fryktet parasitt.

STORFOSSEN I TANA: Storfossen i Tana er ikke bare kjent for at verdens største atlanterhavslaks er tatt her, men også for å være nærmest umulig å kjøre opp med elvebåt. Foto: John Stian Moeng.

Den ivrige laksefiskeren Per Anders Eira fra Karasjok er både positiv og negativ til vannskuterkjøring i elv.

– Folk må jo få lov til å bruke vannskuter om de har lyst. Det er sikkert artig å kjøre rundt med disse, sier Eira.

Per Anders Eira med storlaks i hendene mens han huker i elven

BÅDE FOR OG IMOT: Laksefisker Per Anders Eira mener at det skal være plass til andre enn laksefiskere i elva, likevel frykter han at disse kan føre med seg farlige sykdommer.

Foto: Privat

Etter at vannscooterforskriften ble opphevet i fjor så førte det til at vannskutere kan brukes i blant annet elv.

Gyro er kjent for å ta livet av hele laksestammer

Det som bekymrer Eira er smitte fra andre land. For å frakte vannskutere er lett i forhold til å frakte en båt med motor.

– Turister som reiser rundt i Europa kan ha slike maskiner med seg. De er jo lett å hive i elva og transportere med seg. De kan jo ta med seg parasitter fra andre vassdrag til norske vassdrag.

Eira er særlig bekymret for laksedreperparasitten Gyrodactylus Salaris (forkortes ofte til Gyro, journ.anm.). Den har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske laksevassdrag.

– Den smitter jo via båter og fiskeutstyr og kan være en stor trussel for blant annet Tanavassdraget.

Tanavassdraget regnes å være blant verdens viktigste elver for atlantisk villaks. En annen laksefisker, og journalist i Aftenposten Jan Gunnar Furuly uttalte til iFinnmark, som først omtalte saken, at slik kjøring bør forbys i Tanavassdraget.

Kjørte i vassdragets vanskeligste strøm

Åtte vannskutere kjørte oppover Deatnu/Tanaelva fra sjøen og videre oppover Kárášjohka helt fram til brua i bygda. En tur på 300 kilometer.

– Vi planla denne turen allerede forrige sommer, forteller en av kjørerne Uula-Petteri Somby.

Uula-Petteri Somby sitter på vannscooter inne i varebil

VANNSCOOTER-ENTUSIAST: Uula-Petteri Somby mener vannskuter er et godt alternativ for å kunne bevege seg i elven når man skal ut på fisketur.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

De kjørte også opp Storfossen som regnes som det farligste stryket i hele vassdraget. Kun de aller modigste og flinkeste båtkjørerne kjører der.

På filmen ser det ganske dramatisk ut. Somby hopper igjennom og bølgene slår over han.

– Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Å kjøre gjennom de verste bølgene i Storfossen, sier Somby.

Var det for å kjekke deg?

– Nei, det var det ikke. Jeg ville se om det var mulig å gjøre det. Og jeg har jo prøvd meg på store bølger i elv før, svarer vannskuter-kjøreren.

Han legger til at han aldri hadde kjørt opp der med elvebåt, men at det er mye lettere med vannskuter.

– Dette var ikke for å leke. Det var en ekspedisjon, sier John Stian Moeng, som kjørte følgebilen og filmet begivenheten.

Svein Atle Somby

ORDFØRER: Svein Atle Somby (Ap) er ordfører i Karasjok. Han er ikke imot vannskuterkjøring, men mener man må utarbeide regler for kjøringen.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Moeng mener at fiskerne bør tåle at de har kjørt rett opp elva.

Ordfører vil se på saken

Den nye forskriften sier allikevel at kommunene selv kan regulere bruken av vannskuter.

Karasjok-ordfører Svein Atle Somby sier at det er noe som må tas opp til vurdering i kommunestyret.

– Jeg forstår at det skal være gøy å bo her oppe også, men vi må jo se på konsekvensene av slik kjøring, sier Svein Atle Somby.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK