Hopp til innhold

Kvenene får sin første grammatikkbok noensinne

De har bodd i Norge i over 300 år, men først nå har kvenene fått utgitt en bok om språket sitt - på kvensk.

Eira Söderholm

FORNØYD: Eira Söderholm gir nå ut den første kvenske grammatikkboka - på kvensk.

Foto: Stig Brøndbo/frilansjournalist

Boken heter «Kainun kielen grammatikki», og er skrevet av forfatter Eira Söderholm, melder forskning.no.

Forfatteren sier at interessen for å lære seg kvensk er synkende, noe hun selv opplever som professor ved UiT.

Kainun kielen grammatikki

NY: Dette er kvenenes første grammatikkbok - noensinne.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut.

Truet språk

Høsten 2014 ble det kjent at kvensk, som Norge anerkjente som et eget språk i 2005, får økt status på det europeiske språkcharteret, og blir hevet fra nivå II til nivå III.

Hilja Huru

HÅPER: Leder i Norske Kveners Forbund Hilja Huru tror fortsatt det er mulig å redde det kvenske språket.

Foto: Pressebilde Pål Eriksen

Dermed blir det opp til regjeringen å følge opp vedtak i de to fylkestingene i nord som begge mener at kvensk må heves om man skal klare å redde språket fra å dø ut.

– Jeg tror nå det er mulig å redde det kvenske språket. Det sa leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru til NRK i oktober i fjor.

Les også: - Kvener er ikke noe urfolk

Hun var den som tok initiativ til et opprop for det kvenske språket, et opprop som 570 innbyggere i Troms har skrevet under på. Også i Finnmark har det vært et lignende opprop.

Asle Seppola i smia i Skibotn

KVENSK: Den kvenske smia i Skibotn, som er tatt vare på, er et av få minnesmerker etter historien i bygda, der svært mange snakket kvensk inntil for 50 år siden.

Foto: Laila Lanes / NRK

Store forskjeller

«Kainun kielen grammatikki», som også skal komme ut på norsk i løpet av 2015, er godkjent av Språktinget. Det betyr at grammatikken i boken beskriver det som i dag er normal skolekvensk.

Söderholm forteller om raske endringer i bruken av kvensk på kun få tiår, og sier hun hadde store utfordringer med å samle inn og systematisere det grammatiske materialet.

Hun utdyper:

– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted i nord, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.

Nå håper hun boken vil føre til større interesse for språket, som snakkes av kun noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark.

– Boken kan føre til at språket får et nytt liv nå, avslutter forfatteren.

Norsk-samisk-kvensk skilt i Storfjord

ALENE: Storfjord kommune er så langt den eneste kommunen i Troms som skilter også på kvensk for på den måten å bevare det kvenske språket.

Foto: Laila Lanes / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK