NRK Meny
Normal

Kvenene får sin første grammatikkbok noensinne

De har bodd i Norge i over 300 år, men først nå har kvenene fått utgitt en bok om språket sitt - på kvensk.

Eira Söderholm

FORNØYD: Eira Söderholm gir nå ut den første kvenske grammatikkboka - på kvensk.

Foto: Stig Brøndbo/frilansjournalist

Boken heter «Kainun kielen grammatikki», og er skrevet av forfatter Eira Söderholm, melder forskning.no.

Forfatteren sier at interessen for å lære seg kvensk er synkende, noe hun selv opplever som professor ved UiT.

Kainun kielen grammatikki

NY: Dette er kvenenes første grammatikkbok - noensinne.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut.

Truet språk

Høsten 2014 ble det kjent at kvensk, som Norge anerkjente som et eget språk i 2005, får økt status på det europeiske språkcharteret, og blir hevet fra nivå II til nivå III.

Hilja Huru

HÅPER: Leder i Norske Kveners Forbund Hilja Huru tror fortsatt det er mulig å redde det kvenske språket.

Foto: Pressebilde Pål Eriksen

Dermed blir det opp til regjeringen å følge opp vedtak i de to fylkestingene i nord som begge mener at kvensk må heves om man skal klare å redde språket fra å dø ut.

– Jeg tror nå det er mulig å redde det kvenske språket. Det sa leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru til NRK i oktober i fjor.

Les også: - Kvener er ikke noe urfolk

Hun var den som tok initiativ til et opprop for det kvenske språket, et opprop som 570 innbyggere i Troms har skrevet under på. Også i Finnmark har det vært et lignende opprop.

Asle Seppola i smia i Skibotn

KVENSK: Den kvenske smia i Skibotn, som er tatt vare på, er et av få minnesmerker etter historien i bygda, der svært mange snakket kvensk inntil for 50 år siden.

Foto: Laila Lanes / NRK

Store forskjeller

«Kainun kielen grammatikki», som også skal komme ut på norsk i løpet av 2015, er godkjent av Språktinget. Det betyr at grammatikken i boken beskriver det som i dag er normal skolekvensk.

Söderholm forteller om raske endringer i bruken av kvensk på kun få tiår, og sier hun hadde store utfordringer med å samle inn og systematisere det grammatiske materialet.

Hun utdyper:

– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted i nord, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.

Nå håper hun boken vil føre til større interesse for språket, som snakkes av kun noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark.

– Boken kan føre til at språket får et nytt liv nå, avslutter forfatteren.

Norsk-samisk-kvensk skilt i Storfjord

ALENE: Storfjord kommune er så langt den eneste kommunen i Troms som skilter også på kvensk for på den måten å bevare det kvenske språket.

Foto: Laila Lanes / NRK