– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut.
Truet språk
Høsten 2014 ble det kjent at kvensk, som Norge anerkjente som et eget språk i 2005, får økt status på det europeiske språkcharteret, og blir hevet fra nivå II til nivå III.
Dermed blir det opp til regjeringen å følge opp vedtak i de to fylkestingene i nord som begge mener at kvensk må heves om man skal klare å redde språket fra å dø ut.
– Jeg tror nå det er mulig å redde det kvenske språket. Det sa leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru til NRK i oktober i fjor.
Hun var den som tok initiativ til et opprop for det kvenske språket, et opprop som 570 innbyggere i Troms har skrevet under på. Også i Finnmark har det vært et lignende opprop.
Store forskjeller
«Kainun kielen grammatikki», som også skal komme ut på norsk i løpet av 2015, er godkjent av Språktinget. Det betyr at grammatikken i boken beskriver det som i dag er normal skolekvensk.
Söderholm forteller om raske endringer i bruken av kvensk på kun få tiår, og sier hun hadde store utfordringer med å samle inn og systematisere det grammatiske materialet.
Hun utdyper:
– Siden det har utviklet seg forskjellige muntlige varianter av kvensk fra sted til sted i nord, har jeg valgt å ta med flere varianter hvor det er store grammatiske forskjeller, sier forfatteren.
Nå håper hun boken vil føre til større interesse for språket, som snakkes av kun noen få tusen mennesker i Nord-Troms og Finnmark.
– Boken kan føre til at språket får et nytt liv nå, avslutter forfatteren.
Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.
Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.
Buohkanassii leat 70 ohcci.
– Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.
Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.
– Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.