– Alle kan føle seg samiske

I et lite, blått hus langs elven i Minneapolis lever Kurt Seaberg (60) det man kan kalle et fredelig og harmonisk liv, blant skisser, tegninger og rikelig med kunst.

Her finnes knirkete trapper, en myk sofa og en hyggelig kjøkkenkrok.

Men dette lille, blå huset er, i motsetning til husene rundt, preget av en kultur og levemåte som opprinnelig stammer fra et område 700 mil unna Minneapolis og USA. Området heter Sápmi.

Les også: Duodji-samlinger i USA

– Jeg er ganske sikker på at jeg er samisk. Min far hadde mørke trekk i ansiktet, og bestemoren min har sydd et stort bilde av reinsdyr som nå henger på veggen min, forteller Kurt.

I bokhyllene står eldgamle bøker tett i tett, hvor titler som «lapp» og «hvordan lever de?» er en gjenganger.

Inspirasjon og søken

Kurt livnærer seg som kunstner, og de siste årene har nettopp det samiske preget produksjonen hans i større og større grad.

Hvorfor?

Ifølge kunstneren selv har han et behov for å anerkjenne og hedre sine forfedre og hvor de kom fra. Det er derimot ikke alltid like lett å akseptere at familiehistorien inneholder enkelte hull som fører til at man blir sittende igjen uvitende om essensielle spørsmål.

Uansett bruker Kurt mye tid på å dyrke det samiske, både når det gjelder interiør, klesplagg og i sosiale sammenhenger.

Det at hans samiske opphav ikke er 100 prosent bekreftet, plager han.

– Disse er mine fars støvler, sier Kurt idét han tar et par lysebrune bieksoer ut av skapet i stua. Der har de sin faste plass, trygt plassert blant gamle skisser og samiske cd-plater.

– Når jeg trer disse på føttene, føler jeg meg samisk. De fungerer som min kofte.

Uvitenhet

Til daglig jobber kunstneren i studioet High Point Senter for Printmaking. Der tok det lang tid før kollegaene hans fikk vite om hans samiske bakgrunn. Ikke fordi Kurt legger skjul på det, heller tvert imot. Men fordi den generelle kunnskapen om det samiske i USA er så liten.

– Jeg ante ikke at det var en samisk connection der. Jeg må vel innrømme at jeg ikke visste hva samisk var i det hele tatt, sier kollega Josh Bindewald.

Les også: Chris Pesklo produserer lavvoer i USA

Klara Ueland nikker. Hun var intetanende om at Kurt tilhører et urfolk. Men hun er ikke overrasket.

– Kurt har en veldig spirituell tilnærming til den naturlige verden. Det synes så godt i kunsten hans, og det er veldig spesielt.

– Nei, nå blir jeg flau, smiler Kurt.

Det er ikke nødvendigvis så rart at amerikanere flest er lite kjent med det samiske. I løpet av de to siste århundrene har tusenvis av nordmenn vandret over til Amerika, og naturlig nok deriblant også samer. Men de fleste av disse valgte å holde sin samiske identitet skjult.

Les også: Solveig Johnson om sin samiske bakgrunn

I Minneapolis møtes flere titalls amerikanske samer for ulike sosiale arrangementer. De drikker øl sammen, spiser middag, bedriver duodji eller forsøker å hjelpe hverandre med slektsforskning. Ofte kommer spørsmålet om samisk identitet opp. Hvor mye "samisk blod" må man ha i kroppen for at man kalle seg samisk med god samvittighet? Og hva betyr det egentlig å være samisk?

Meningene er mange, og svarene kanskje likeså.

– Det er mange som ikke er klar over sin egen historie, eller som selv har valgt å glemme den. De som derimot ønsker å grave... Jeg ser ikke noe problem ved at man kaller seg samisk til tross for at man ikke har fått det bekreftet. Enkelte spor eller hint er mer enn godt nok for de av oss som allerede føler oss samiske.

– Vil det være aktuelt for deg å ta en gentest?

– Det er et godt spørsmål. Trenger jeg det egentlig? Det hadde vært interessant å se hvor mye samisk jeg er. Men spiller det noen rolle? Jeg vet virkelig ikke..

Samisk diplomat

Kurts familie på far-siden kommer opprinnelig fra Nord-Sverige. Derfor har de alltid tenkt at de er dels samiske. Men helt sikre har de aldri vært. Allikevel er det flere faktorer som gjør at Kurt har resonnert seg frem til et svar han selv er godt fornøyd med.

– Min far ble ertet som liten, de kalte han lapp-gutt. Han ble ikke fornærmet, men tenkte «åh, det var interessant», forteller Kurt.

Raskt begynte Kurt og faren å tegne portretter fra bilder de fant. Slik utviklet den samiske kunsten seg, og nå har den endt opp med å bli en samisk kalender som siden 1994 har blitt solgt både i Sápmi og USA.

Kurt har vært i Sápmi flere ganger, og ser en likhet mellom menneskene her i nord og de som bor i Minnesota.

– Jeg så mange som så kjente ut. Jeg følte en tilknytning, og det var en deilig følelse. «Dette er familie», tenkte jeg.

Kurt liker å tenke på seg selv som en samisk diplomat, og kanskje ikke helt uten grunn heller. Han har mange drømmer for fremtiden, og som andre ønsker han å bidra til at jorden blir et bedre sted å leve på. Med kunsten sin gjør han et helt konkret forsøk på å foreta endringer i samfunnet. Han takker urfolkssamfunn for kunnskapen.

– Planeten vår er i trøbbel nå. Vi kødder med den, og urfolkskunnskap er akkurat det vi trenger for å kunne endre situasjonen. Leve i pakt med naturen, det liker jeg .. Så den jobben jeg gjør med samisk kunst er mitt lille bidrag til å hjelpe på det. I tillegg hjelper den meg å føle en tilknytning til mine forfedre. Det er veldig viktig for meg.