Hopp til innhold

Kunst, ikke bare bruktbil

Arkitektkollektiv tar i bruk en bruktbil av eldre modell som del av installasjon.

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet

Arkitektkollektivet under en pause i arbeidet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK


Joar Nango (32) arbeider med ulike samarbeidsprosjekter, som oppstår i møtet mellom kunst, design og arkitektur.

Nå har han har holdt til i Karasjok i en og en halv uke med kameratene i Arkitektkollektivet Felleskapsprosjektet Fortetting av Byen (FFB) som foruten Nango selv består av Eystein Talleraas og Håvard Arnhoff.

På Samisk kunstnersenter skal han vise noen arbeider, som handler om designtradisjoner i nord med vekt på det å tenke ressursøkonomisk og særlig den kreativiteten som ligger bak denne holdningen som av kunstnerarkitekten selv betegnes som spesiell. Joar Nango utdyper;

– At man tenker og ser på naturmaterialer som noe som hører til en slags syklus og tenke at selv om det kanskje er ødelagt så kan man reparere det, at man på en måte ikke faller inn i en slag konsumertankegang da, hvor man blir passivisert og går og forventer at det nye og butikkskapte, det masseproduserte, er det beste alternativet. Det er det denne utstillingen handler om.

(saken fortsetter under bildet)

Arkitektkollektivet FFB

Arkitektkollektivet FFB.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Todelt utstilling


Utstillingen "Meahccetrošša/Matatu" består av to deler, hvor det ved Samisk Kunstnersenter skal vises bilder til temaet designtradisjoner i nord, bildene er fra samiske områder og i tillegg noen bilder fra Grønland hvor bilder av noen større hundehusstrukturer er sentrale.
Utover disse vises også en fotoserie fra nordspissen av Newfoundland, hvorav motiv i hovedsak består av noen åkerbruk som ligger langs veien, såkallte "Roadside Gardens", som etter Joar Nangos mener er et eksempel på ressursøkonomisk tankegang.

I del to av utstillingen er det gamle Shellbygget i sentrum av Karasjok tatt i bruk og skal fremstå som en selvlagd taxistasjon. Under åpningen skal en fellesinnkjøpt Toyota av eldre modell taes i bruk som skyssmiddel for besøkende mellom "skysstasjonen" i Karasjok sentrum, utstillingslokalet og Karigasniemi, som et slags rullende event.

Ressursøkonomisk tankegang


FFB har vært i kontakt med afrikanske bilhandlere som skaffer kasserte bruktbiler i Europa og sender disse med containerlast til Afrika hvor de blir benyttet som pirattaxibusser. Tanken er å ta med bilen i flere prosjekter slik at det oppstår en forbindelse mellom bruken av bilen i Karasjok og dens etterliv i Afrika.

Den arkitektutdannede billedkunstneren forteller at det er inspirerende å komme til samiske trakter og se på den samiske kulturen og tradisjonen som en inspirasjonskilde for å nå inn til holdninger til ressurser, holdninger til omgivelsene og material, noe som etter kunstnerens syn er veldig viktig å ha i tankene i en bærekraftig, fremtidig diskusjon omkring arkitektur, design og bygningsmiljø.

-
Utstillingen varer fra 08.04.2011 og vises til 27.04.2011

At man tenker og ser på naturmaterialer som noe som hører til en slags syklus og tenke at selv om det kanskje er ødelagt så kan man reparere det, at man på en måte ikke faller inn i en slag konsumertankegang da, hvor man blir passivisert og går og forventer at det nye og butikkskapte, det masseproduserte, er det beste alternativet. Det er det denne utstillingen handler om.

Joar Nango

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK