Stadig flere jakter på kulturpenger

– Vi er redd for utviklingen. Fortsetter vi å sultefóre det samiske samfunnet på kulturfronten, så vil Sametingets legitimitet dale og undergraves på lang sikt. Dermed har vi et problem i forhold til det samiske samfunnet. Folk kan da begynne å spørre seg hva som er vitsen med et sameting, sier sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) til NRK.

Tredobling av søknader

Bakgrunnen er en oversikt som framkommer i statistikken «Samiske tall forteller 4» (ekstern lenke).

I perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittlige bevilgningen til kulturformål pr. år på litt over 13 millioner. I samme tidsperiode er den gjennomsnittlig søknadssum på nesten 35 millioner.

I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang, viser analysen.

– Det er imidlertid viktig å si at de som får hjelp, er ofte fornøyd, sier Larsen.

Etter at forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt fram, tror sametingsråden imidlertid at flere kommer til å bli skuffet fordi søknadene deres må avslås.

• Les også: – Ingen får det de ber om
• Les også: – Ingen forhåpninger

– Hva er vitsen med Sametinget?

– Dette betyr at enda flere får avslag. Sametingets legitimitet er avhengig av at det samiske samfunnets forventninger innfris i mye større grad enn det som er tilfellet i dag, sier hun.

Sametingets tildeling til kultur baserer seg på hovedmålet, som er «et levende og
allsidig samisk kunst- og kulturliv».

• Les også: – Samepolitikerne har ikke lykkes

Kulturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø er i likhet med sametingsrådet bekymret. Også han tror mange etter hvert kan begynne å spørre seg hva som er vitsen med Sametinget.

– Det er grunn til å se nærmere på hvordan Sametinget disponerer pengene det får. Naturligvis sier politikerne at forutsetningene og rammene allerede er lagt for hvordan disse skal brukes. Etter min mening er ikke dette tilfelle. Hvis politikerne virkelig ønsker å bruke pengene annerledes, så kan de selvsagt gjøre det, sier han til NRK.

Ifølge Vibeke Larsen prioriterer sametingsrådet mer penger til kulturformål enn det som kommer fra Kulturdepartementet.

– Vi henter penger fra andre bevilgninger fra andre departement til kulturen. Blant annet bruker vi 20 millioner kr fra andre departement til å demme opp for det behovet man har innenfor kulturfeltet. Likevel gir ikke dette det store løftet, sier hun.

– Bedratt folket

Kulturforskeren er imidlertid ikke fornøyd med utviklingen.

– Sametinget har på mange måter bedratt det samiske folk. Organet har blitt et organ som forvalter sentrale myndigheters politikk og penger, og ikke et organ som kan gjøre det som er til det beste for det samiske folk, sier han.

Harald Gaski viser også til en annen utfordring i forhold til kultursektoren.

– Ettersom byråkratene og politikerne har laget planer for hvilke prioriteringer som skal gjøres, vil dette kunne hemme innovasjon og nyskapning. Hvis noen for eksempel kommer med en søknad for et prosjekt som er godt, men som ikke passer i forhold til de fastsatte rammene, vil det være umulig å få penger, sier han.

Gaski mener samepolitikerne må inngå en dialog med folket.

– Mandatet de har fått fra velgerne tilsier ikke at de skal jobbe alene. Derfor må de gjøre prioriteringer som ikke gjør at folk snur ryggen til Sametinget, sier han.

Figuren viser utviklingen i perioden 2006 - 2011.