Hopp til innhold

Kulturhistoriker: – Samer ble fratatt religionsfriheten i kristendommens navn

– Den kristne kultur har bidratt til å slette den samiske religion, og det er godt kjent hvordan samer ble frarøvet religiøse trommer og forsøkt tvangskristnet, skriver historikeren. – Hun glemmer jo helt læstadianismen, svarer samisk kirkerådsleder.

Samisk runebomme

BLE BRENT: Slike samiske runebommer, her i gjenskapt og nyere versjon, ble en gang i tiden gjenstand for beslaglegging og brenning av kristne misjonærer.

Foto: Erling Kjærnes / Scanpix

Sæbjørg Walaker Nordeide

LØFTER FREM KRISTENDOMMENS SKYGGESIDER: Sæbjørg Walaker Nordeide er instituttleder ved Avdeling for kulturhistorie ved Universitetet i Bergen.

Foto: Ole André Rekkedal / NRK

– I store trekk har den samiske befolkningen vært holdt utenfor når religionsskiftet i Norge har vært diskutert, for også de har vært behandlet som «fremmed» i sitt eget land.

– Den kristne kultur har bidratt til å slette vår norrøne og samiske religion.

Dette skriver kulturhistoriker, Sæbjørg Walaker Nordeide, i et innlegg i Klassekampens papirutgave.

Nordeides kommentarer er deler av et lengre innlegg, som er et svar til professor Janne Haaland Matlarys artikkel, publisert så langt tilbake som februar 2013 på Minervanett.no.

Age Solbakk

PRAKTISERER GAMMEL TRO: Her ved bredden av Varangerfjorden, demonstrerer historiker, Aage Solbakk, hvordan den urgamle opprinnelige samiske troen ble utøvet. I hånden holder han en såkalt goavddis (runebomme). Bildet er tatt i en annen anledning.

Foto: Berit Nystad / NRK Sápmi

– Samer fratatt religionsfriheten

Janne H. Matlary

FIKK SVAR ETTER TO ÅR: Janne Haaland Matlary (f. 1957) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og fast skribent i Minerva.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

– Det er godt kjent hvordan samer ble frarøvet religiøse trommer og forsøkt tvangskristnet.

– Så sent som i 1723 ble åtte rituelle trommer konfiskert i Snåsa, i forsøk på å kristne samene og få dem bort fra samisk religion, skriver kulturhistoriker, Sæbjørg Walaker Nordeide.

– Samer ble fratatt religionsfriheten nettopp i kristendommens navn.

– Kristnet med tvang

– Skriftlige kilder viser at hjemlige trosforestillinger ble forbudt, både for den norske og samiske befolkning, og den kontante avslutningen av ikke-kristen kult med mer, i de arkeologiske kildene, støtter opp om at kristningen var styrt ovenfra.

– Det er grunn til å tro at kristendommens etablering på de fleste steder foregikk ved tvang, heller enn frivillig, skriver Nordeide.

– Har hun ikke hørt om Læstadius?

Leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim

ETTERLYSER LÆSTADIANISMENS FORTJENESTE: leder i Samisk kirkeråd, Anne Dalheim.

Foto: www.kirken.no / Kirken

– Sæbjørg Walaker Nordeide har rett i at samer og nordmenn ble kristnet med hard hånd på 1700-tallet.

– Da var både samer og nordmenn under det samme presset. Det er jeg enig i. Det var jo slik kirken gikk frem på den tiden. De brente runebommer.

Dette sier leder i Samisk kirkeråd, Anne Dalheim, til NRK.

– Men hun nevner jo ikke læstadianismens inntreden blant samer senere – på 1800-tallet.

Samer er ikke tvangskristnet gjennom læstadianismen. Dette var en vekkelse fra samisk hold, som oppstod blant samer.

Dalheim er etter eget sigende en moderne læstadianer, tilhørende «Lyngen-retningen» (se faktaboks).

Anders Poulsen

BESLAGLAGT RUNEBOMME: Dette er noaiden, Anders Poulsens, runebomme, som ble beslaglagt i 1691 i Nesseby i Øst-Finnmark. I rettssaken ble han beskyldt for å bruke trommen til djevelfremkalling. Trommen oppbevares i dag på De Samiske Samlinger i Karasjok, ifølge nettstedet Sáivu.com.

Foto: Majia Holm Balto / NRK

– Læstadianismen ikke verdsatt

– Men hvis samene allerede var tvangskristnet før læstadianismens inntog, er det da riktig å gi denne bevegelsen «æren»?

– Ja, det er mitt syn. Slik som jeg kjenner historien så beit ikke samene på tvangskristningen. Det var først med den senere læstadianismen at samene først ble kristne, sier Dalheim.

– I den norske samfunnsdebatten så er ikke læstadianismen så verdsatt som den burde blitt. Vi blir nok sett på som en sekt, dessverre. Men det samiske folket er ikke en sekt.

– Men det er fint at NRK tar opp denne debatten. Det er en viktig debatt. Så takk til dere for det, sier Dalheim avslutningsvis.

  • Se TV-dokumentar fra 1982 om læstadianismen:
Den læstadianske vekkelse på Nordkalotten

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat