Hopp til innhold

Kulda stopper posten i Kautokeino

Vinterens hittil kaldeste dag har ført til at posten ikke kommer frem til folk.

Postbiler i Kautokeino

Postbilene i Kautokeino står i dag på grunn av ekstrem kulde.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Ole Klemet Anders Hætta

Ole Klemet Anders Hætta.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– I dag er det litt kaldt her i Kautokeino. Det er nærmere minus førti. Derfor blir ikke posten kjørt ut her, forklarer postarbeider Ole Klemet Anders Hætta.

Han opplyser at sjåførene ikke anser det som forsvarlig å kjøre ut post når det er så kaldt.

– Det er ikke satt noen grense, men vi må tenke på vår egen sikkerhet. Derfor kjører vi ikke ut når det er så kaldt. Bilen kan jo stoppe. Dette kan være farlig i lange ruter som for eksempel den vi har til finskegrensa og Šuoššjávri, forklarer Hætta.

Han opplyser at det ikke skjer ofte at posten stopper, men at dette regnes som et esktremtilfelle.

– Temperaturmåleren inne i postbilen viser -38,5 grader Celcius. Det er temmelig kaldt. Kuldegrensa som sjåførene har satt er -25 Celcius, forklarer Hætta.

– Greit at posten ikke kommer

Pål Norvoll er en av postkundene som blir berørt av at posten ikke kommer frem i dag, og han har forståelse for at postkjørerne velger å la bilene stå.

Pål Norvoll

Pål Norvoll.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg synes det er helt greit. Jeg var ute og kjørte bil i går og da holdt jeg på å fryse i hjel på turen. Jeg tror at det å springe ut og inn av en varm bil når det er skikkelig kald luft ute må gjøre noe med kroppen. Derfor forstår jeg deres valg. Det har noe å gjøre med arbeidsmiljøet til de som jobber, sier Norvoll.

Enn hvis dette blir langvarig? Da risikerer jo folk her i Kautokeino å ikke få post på flere dager. Hva synes du om det?

– Det kan man selvsagt risikere, men det er blitt sjeldnere og sjeldnere med langvarig kulde. Derfor tror jeg at vi skal overleve det også. Jeg klarer meg godt uten posten i dag. Jeg tenker på de som jobber med postkjøring. Det må være tøft, tror Norvoll.

Kautokeino har post i butikk. Butikksjef Kristin Berntsen sier at de som har postbokser i butikken skal få posten som vanlig.

– Vi har fått post hit om morgenen og den er delt ut allerede, opplyser Berntsen.

– Man er i hvertfall ikke trøtt på jobb

Sven Yngve Soleng fra Alta lar ikke kulda stoppe ham i sitt arbeid med å få posten frem. Han kjørte de 130 kilometerne til Kautokeino som vanlig i dag.

Sven Yngve Soleng

Sven Yngve Soleng.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Hjem til Alta er det like langt.

– Det er vel ikke noe problem så lenge bilen går, sier Soleng.

Hvordan er det å kjøre post når det er såpass kaldt?

– Man er i hvertfall ikke trøtt på jobb. Man blir litt kald på fingrene, men ellers er det bra. Inne i bilen er det godt og varmt. Vi har en såkalt Webasto, det vil si en ekstra dieselvarmer. Derfor er ikke dette noe problem. Jeg er litt bekymret for at bilen kan stoppe, men det har den ennå ikke gjort, sier Soleng.

Soleng har forståelse for at postkjørerne i Kautokeino velger å la bilen stå når det er så kaldt.

– De må jo mye ut og inn av bilen hele tiden. Derfor skjønner jeg godt at de ikke vil kjøre, sier Soleng. Han sier at også blant sjåførene i Alta er det opp til sjåførene selv å vurdere når de synes det blir altfor kaldt å kjøre ut posten.

Ingen stopp i Norges kaldeste plass

Nabobygda Karasjok er kjent som Norges kaldeste plass og har kulderekorden på -51,4 grader Celcius. Denne rekorden ble målt 1. januar 1886.

27. januar 1999 ble denne rekorden nesten tangert. Da ble temperaturen målt til -51,2.

Karasjok har ingen kuldegrense for postkjøringen.

– Vi har nok ingen slik kuldegrense. Budene må selv vurdere når det er på tide å stoppe på grunn av kulde. Det er viktig at de tenker på sin egen sikkerthet, sier budleder Eirin Johansen ved postkontoret i Lakselv i Porsanger.

Det er dette postkontoret som har det administrative ansvaret for postkjøringen i Karasjok og Porsanger.

Posten i Karasjok

Utenfor postbudenes lokaler i Karasjok er det ingen biler som står i dag, men der er det «bare» -28 grader Celcius.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),