Hopp til innhold

Transporteren ble soverom i snøkavet

De skulle hjem etter å ha vært og sett til reinflokken. Halvtime skulle det tatt å komme seg hjem – Kong Vinter ville det annerledes.

Ole Ailu Pulk, Håkon Isak Vars og Johan Mikkel Logje.

Sikten forsvant og Ole Ailu Pulk, Håkon Isak Vars og Johan Mikkel Logje måtte overnatte bak i transporteren. Nistepakken var heldigvis med. Flere ganger måtte de ut å måke så ikke dørene skulle snø igjen.

Foto: Vibeke Fagerli / Privat

– Vi startet klokken halv elleve på kvelden i går, det var allerede ganske tett snøvær, forteller reineier Johan Mikkel Logje.

Han var på hjem fra reinflokken, som han og andre reineiere har i innhegning i Guorbavuopmi i Kautokeino kommune – da Kong Vinter bestemte seg for å vise sine krefter.

To mil på tre og en halv time

Johan Mikkel kjørte i sin varebil, en transporter, mens de andre kjørte i tre forskjellige personbiler. Etter ca. to mil begynte det å oppstå problemer.

To mil dem brukte tre og en halv time på.

Hjem skulle dem – Kong Vinter ville det derimot annerledes.

De tre personbilene kjørte etter hvert fast i snøen som la seg over veien, men Johan Mikkel sin transporter fortsatte sitt fremtog, denne gangen med passasjerer fra de andre bilene. To stykker fikk haik med noen andre reingjetere på snøskuter. Selv på snøskuter fant de så vidt frem, for det var nærmest umulig å se om dem kjørte på veien eller ikke.

Transporteren fortsatte i det minste i én kilometer til.

Transporter ble transformert til soverom

– Da så jeg ingenting lenger. Så vi måtte bare stoppe, og gjøre klar til overnatting.

Lasterommet til transporteren transformerte de om til soverom for fire. En tanke slo dem da de slo opp camp i bilen – hva om brøytebilen kommer, vil den i det hele tatt kunne se dem, eller bare meie dem ned sammen med snøen?


– Så jeg måtte ut å finne dekning til mobilen, og heldigvis, det var en plass jeg fant dekning, så jeg fikk gitt beskjed om at vi var strandet på veien.

Dermed var alt klart for en mer eller mindre god natts søvn bak i transporteren. På skift måtte de fire ut for å måke snø utenfor bilen, så ikke dørene skulle snø igjen.

En av bilene ble fylt med snø

Brøytebilen kom derimot ikke. I stedet ble en hjullaster sendt for å få løs de havarerte reineierne. Hjullasteren var fremme ved transporteren kl. 11 på onsdagsformiddag.

Etter at overnattingsbilen var gravd frem så kunne hjullasteren fortsette til de tre bilene som hadde satt seg fast en kilometer lenger bort.

– Bilene var så å si helt begravet i snø. Så oppdaget vi også at i en av bilene var vinduet glemt åpent. Den var fylt til randen med snø.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hjullaster måtte grave frem bilene

Klokken 11 på onsdag kom hjullasteren til unnsetning.

Foto: Vibeke Fagerli / Privat

Bilen ble tømt for snø, og de fikk kjørt alle bilene ned.

– Jeg kan ikke si at det var optimalt å overnatte i bilen, men bedre enn å sove ute! Jeg har aldri opplevd maken til vær, sånn til ettertanke så ble det jo en spennende opplevelse, og alt gikk bra til slutt, sier den lettede reineieren Johan Mikkel Logje avslutningsvis.

Etter en kjøretur som startet for 14 timer siden var de endelig på plass hjemme.

Håkon Isak Vars og Ole Ailu

Håkon Isak Vars og Ole Ailu Pulk står ved veien etter at hjullasteren har gravd den fram.

Foto: Vibeke Fagerli / Privat

Stengte veier

Været har sørget for vanskelige kjøreforhold i store deler av Finnmark og Troms. Vegtrafikkoperatør Rainer Sundseth opplyser til NRK at disse veiene er stengt i Finnmark, alle på grunn av rasfare:

Fylkesveg 882.

Fylkesveg 732.

Fylkesveg 883.

Fylkesveg 77.

Mens det er ni strekninger med kolonnekjøring. Alle fylkesveiene vil bli vurdert gjenåpnet senere i dag, utenom fylkesvei 77, som vil bli vurdert på torsdag.

I Troms er disse veiene stengt på grunn av rasfare:


E6 – strekningen Skibotn-Manndalen.

Fylkesveg 293.

Fylkesveg 348.

Fylkesveg 347.

En ny vurdering av veiene vil komme senere i dag.

Veier snødd igjen

Flere veier i Finnmark og Troms er stengt på grunn av rasfare. Denne veien i Kautokeino kommune hadde et godt snødekke i morges.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),