Hopp til innhold

Krever strengere straff for jaktlagene

Kautokeino elgjegerforening krever strengere straff for de 2 jaktlagene som ikke kunne vise frem godkjente hunder for FeFos hundekontroll.

Per Nils Saari
Foto: NRK

I går fortalte NRK Sápmi om de 2 jaktlagene som mistet elgvaldene de hadde fått tildelt i Kautokeino kommune. Grunnen til det var at de kunne ikke vise frem hundene når Fefo kom på hundekontroll.

Selv om de mistet valdene så kan jegerne haike med andre jaktlag.

Krever strengere straff

Kautokeino elgjegerforening ved leder Per Nils Saari synes straffen er altfor mild.

– Dem burde ha vært utestengt i noen år, alle jegere som var oppført på lagene. Såpass må straffen være når dem ødelegger for seriøse jegere. Vi i elgjegerforeningen vil foreslå for FeFo å innføre strengere straff i slike saker, sier Per Nils Saari.

Saari vil også at hundene i elgjeger miljøet blir kontrollert bedre.

– Jeg foreslår at FeFo kontrollerer alle hunder før jaktfeltene tildeles gjennom trekning, slik at potensielle juksemakere er luka bort før trekninga, sier Saari.

Straffen er streng nok

Finnmarkseiendommen vil ikke straffe jaktlagene ytterligere, de synes straffen er streng nok.

– Jeg er elgjeger sjøl, og jeg tror det rammer ganske hardt en elgjeger å miste elgvald, sier lederen for Utmarksavdelingen i FeFo Einar Johannes Asbjørnsen.

Einar Asbjørnsen

Leder for Utmarksavdelingen i FeFo, Einar Johannes Asbjørnsen.

Foto: Robin Mortensen / NRK

Han åpner derimot muligheten å straffe jegere hardere neste gang ved slike tilfeller.

– Vi vil måtte vurdere det nærmere, men dersom det kan dokumenteres at jaktlag jukser bevisst, så er det ganske alvorlig, sier Asbjørnsen.

Må muligens utvide kontrollen

FeFo ser nå at de muligens må utvide hundekontrollen neste år.

– Vi ser at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre kontrollen mellom søknadstidspunktet og trekning. Det vil vi vurdere nærmere før neste års søknadsrunde. Og vi vil nok også vurdere å utvide hundekontrollen neste år, ta en grundig gjennomgang av ettersøkshundene som vi har i Finnmark i dag, avslutter Einar Johannes Asbjørnsen.

Lagene det gjelder har fått mulighet til å kommentere, men de har ikke ønsket å gjøre det.

Artikkelforfatteren er sjøl aktiv elgjeger og skal på jakt til høsten.

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat