Makrellskaren truer andre arter

– Effekten makrellen har for mer etablerte arter er ikke godt nok kjent, men vi vet at den kan beite effektivt på yngel av flere arter som sild, sei, brisling og tobis i fjord- og kystområder langs hele norskekysten, forteller Havforskningsinstituttets makrellansvarlig og senior forsker, Leif Nøttestad til NRK.

I 2013 var det rekordstore mengder med makrell langs kysten, og i fjordene i nord, til stor glede for fiskerne, men andre fiskeslag er nok ikke like glade for gjesten som har tatt med hele familien sin – og litt til.

Skaren kan ha vokst

Det har vært gunstige havtemperaturer for makrellen i Nord-Norge, og makrellen har derfor store områder deg kan beite innenfor – fra tidlig vår til sent på høsten.

Ventes det like store mengder makrell i Nord-Norge i år som i fjor?

– Ja, det ventes nok like store mengder i år. Kanskje får vi en økning også i de nordlige områdene sommeren 2014, fortsetter Nøttestad.

Trenger mye plass

Nøttestad forklarer at hovedgrunnen til at det er så mye makrell i Nord-Norge er at makrellbestanden er kjempestor for tiden, og at den dermed trenger mye plass i havet, langs kysten og i fjordene når den skal beite seg stor og feit om sommeren.

Det gjør naturlig nok at det sannsynligvis er stor konkurranse om matfatet i havet.


– Det er gunstig for makrellen og beite på dyreplankton (raudåte), krill og fiskeyngel i Nord-Norge. Det har vært rekordstor rekruttering av nye årsklasser de siste 10 årene, som har ført til en kraftig økning i makrellbestanden.

Samtidig har det vært en betydelig nedgang i mengde dyreplankton i Norskehavet de siste 10–15 årene, som utgjør hovedføden for makrellen. Denne kombinasjonen fører blant annet til at makrellen må vandre lenger nord, og beite en lengre periode for å få nok mat gjennom en intensiv beitesesong om sommeren.

Påvirker fugl og fisk

– Makrellen er en meget god jeger som veldig effektivt kan jakte på mat. Enten på egen hånd, eller i slagkraftige og koordinerte stimer.

Ifølge makrelleskperten er makrellen også en konkurrent i matfatet til andre fiskearter som svømmer i de frie vannmassene. Blant annet sild, kolmule og laks må belage seg på kappestrid om maten.

– Makrellen er mest sannsynlig også en konkurrent til sjøfuglarter ved fuglefjellene langs kysten om tilgjengelig mat i form av sildeyngel og tobis.

• Les: Forsker frykter makrellen spiser opp silden

Konkurrerer med laksen

Laksefiske er en populær sommeraktivitet i Norge, og mange er i den forbindelse opptatte av villaksens ve og vel.

Lakseforsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) fortalte til NRK i forrige uke at forskerne er usikre på hvilke konsekvenser de store mengdene makrell kan ha hatt for laksen, men at den sannsynligvis er en konkurrent.

– Makrellen lever et liv som opportunist, han spiser veldig mye av det samme som laksen gjør sitt første år ute i havet. Dermed kan det oppstå en situasjon der makrellen har vært en konkurrent med laksen i matfatet, sa Falkegård.

Også Nøttestad mener makrellen kan ha hatt innvirkning på laksens overlevelse i havet. Spesielt for smålaks, og den lille laksesmolt som for første gang gjør sin entré i havet.

– Ja, makrellen beiter på mye av det samme som postsmolt og smålaks hvor disse artene overlapper hverandre. Makrellen kan således være en betydelig konkurrent om tilgjengelig og trolig begrenset mat for laksebestandene i nord, avslutter Leif Nøttestad..

Denne sammenhengen mellom makrell og laks er ikke blitt kvantifisert eller påvist direkte foreløpig, så dette er teorier og hypoteser forskerne jobber med å få bedre klarhet og kunnskap omkring.