Hopp til innhold

Kommune kan avvise planprogram

Kautokeino kommunestyret har UNDER TVIL loven på sin side, til å stemme ned et planprogram-søknad til en privat bedrift.

Planprogram

Justis- og beredskapsdepartement er i tvil, men mener at en kommune kan stemme ned planprogram-søknad som er fremmet av en privat selskap.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB har et ønske om å starte gruvedrift i Kautokeino kommune, men har ikke klart å overbevise kommunepolitikerne i indre-Finnmark

Arctic Gold har søkt om å få godkjent planprogrammet hos kommunestyret, men de har nedstemt deres søknad.

Siden ingen kommunestyre i Norge har nedstemt et slikt planprogram før, har det oppstått et politisk spørsmål, om kommunestyret har lov til å nedstemme et planprogram.

Ettersom gruveselskapet ikke har fått godkjent deres planprogram, så har de ikke mulighet til å gjøre konsekvensutredning av gruveprosjektet.

Kommunen kan avvise et planprogram

Det kongelige justis- og beredskapsdepartement har svart miljøverndepartementet spørsmål om plan- og bygningsloven.

Miljøverndepartementet spør via et brev datert 4.februar 2013 på bakgrunn av den konkrete behandlingen av planprogrammet i Kautokeino kommunestyret.

  • Kan en kommune beslutte ikke å fastsette et planprogram under henvisning til at man ikke ønsker en slik detaljregulering som planprogrammet knytter seg til?

Dette er svaret hos Justis- og beredskapsdepartementet:

«Under tvil er vi kommet til at en kommune antakelig ikke har plikt til å fastsette planprogram for en privat planlegging av en detaljregulering i tilfeller der kommunen ikke ønsker det påtenkte tiltaket.»

– Overraskende utydelig svar hos departementet

Arctic Gold AB daglig leder Lars-Åke Claesson er lite fornøyd med svaret til Justis- og beredskapsdepartementet.

Lars-Åke Claesson

Lars-Åke Claesson

Foto: Roger Manndal, NRK

– Jeg er litt overrasket over at svaret ikke er mer tydelig hos departementet, sier Claesson.

Han mener det ville tjent både Kautokeino kommunestyret og Arctic Gold dersom svaret hos departementet hadde vært mer tydelig.

– Vi håpte at svaret hos justis- og beredskapsdepartementet var veldig tydelig, slik at alle parter hadde fått vite hva som er lov, sier han.

– Døråpner for andre kommuner

Leder i Kautokeino Flyttsameliste i Kautokeino kommunestyret, Anders Samuelsen Buljo, har vært i front for å nedstemme planprogrammet til Arctic Gold.

Formannskapsmedlemmer i Kautokeino, Anton Dahl og Anders Buljo

Anton Dahl og Anders Samuelsen Buljo.

Foto: NRK

Han mener svaret hos Justis- og beredskapsdepartement er en døråpner, for nå ser alle de andre kommunene i Finnmark at de kan stemme ned et planprogram som private selskaper søker om å få godkjent.

– Svaret er akkurat slik som jeg trodde det skulle bli. Selv om departementet er i tvil om deres syn på saken, så viser det at våres vedtak holder og er innenfor loven, sier Buljo.

Buljo registrerer at departementet har brukt svært lang tid på å svare på vedtaket.

– Jeg tror at de har brukt lang tid for å undersøke om vedtaket inneholder ulovligheter, men det har de ikke funnet noe bevis for, og da måtte de bare stå god for at vedtaket ikke bryter Norsk plan- og bygningslov, sier han.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK