Hopp til innhold

Kommunene kan miste myndighet

Kommuner som ikke følger bestemmelsene i den foreslått motorferdselsloven, kan straffes med gebyrer. "Versting-kommunene" kan også fratas myndighet. 

Strammer inn barmarkskjøring

Illustrasjonsbilde.

Foto: NRK

Den foreslåtte motorferdsloven lar kommuner i unntakstilfeller gi tillatelse til motorferdsel dersom søkeren påviser et behov for transport , og at transporten er mer til gagn enn til skade og ulempe for naturen.

Kommuner som ikke følger bestemmelsene i den foreslått motorferdselsloven, kan straffes. Direktoratet for naturforvaltning (DN) foreslår "overtredelsesgebyr" og åpner videre for at kommunenes myndighet etter motorferdselsloven trekkes tilbake.

I Finnmark har det i flere år vært uenighet mellom fylkesmannen og spesielt Kautokeino kommune om praktiseringen av motorferdselsloven. 

Politianmeldt

Naturvernforbundet i Finnmark har flere ganger anmeldt Kautokeino kommune fordi den ikke har fulgt opp fylkesmannens vedtak om å stramme inn dispensasjonspraksisen.

I forslaget til ny lov gis departementet og fylkesmannen adskillig større mulighet til å reagere tøffere mot kommuner som ikke følger reglene.

"Overtredelsesgebyr"

I lovteksten heter det blant annet:

"Dersom departementet gjennom ordinært eller særskilt tilsyn finner forhold som er i strid med denne lov, og som ikke rettes opp innen angitt frist, kan departementet etter forhåndsvarsel ilegge kommunen et overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyrets størrelse fastsettes av departementet, og avhenger av alvorlighet og omfang av ulovlig vedtak."

Mister myndighet

Flere kommuner i Finnmark, blant annet Karasjok, Kautokeino og Tana, har i liten grad fulgt pålegg fra fylkesmannen i Finnmark om innskjerping av dispensasjonspraksisen.

Vedtas forslaget til DN, trues kommunene med enda tøffere saksjoner.

- Dersom overtredelsesgebyr ikke antas å være tilstrekkelig, eller det viser seg at kommunen gjentar overtredelsene etter at forholdene er påpekt av fylkesmannen, gir bestemmelsene åpning for at kommunens myndighet etter motorferdselsloven trekkes tilbake, skriver DN i merknadene.

 

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK