4. juni bør bli en flaggdag i Karasjok. Den skal markere dagen for da innbyggerne, anført av de unge og uredde, tok et oppgjør med mobbingen som har herjet bygda i årtier.
For på kvelden 4. juni 2009 sa folket "nok er nok". Dette var Karasjoks nullpunkt.
Fra dette punktet kan det bare gå oppover mot bedre tider hvis foreldre og voksne - ikke bare i Karasjok - men over alt hvor mobbingen har slått rot, følger rådet fra 16-åringen Saia Stueng:
– Hvis de voksne vil lære barna sine folkeskikk, så må de først lære folkeskikk selv.
Sterk vilje
Ingen kan avfeie et slikt budskap. Det er noe enhver må ha i tankene. Og hvis det blir for vanskelig å huske, er det en idé å spikre ordet Tom Gøran Gaup kom med i sin sluttappell på folkemøtet.
– Respekt.
Ha respekt for alle, uansett om man liker vedkommende eller ikke.
At det er de unge som går foran, forplikter de voksne - både foreldre, ledere og politikere. Nå kan ingen la dette gå i glemmeboka eller vise til skrale budsjett.
Å stå foran en forsamling på nesten 300 mennesker og fortelle om et ødelagt liv, krever mot. Å blottlegge sine verste stunder i livet, viser en utrolig styrke, og ikke minst en sterk vilje til bruke sin egen smerte til å skape en bedre framtid for andre. Personene som gjorde dette på folkemøtet på Kulturhuset, er i dag de virkelige heltene. Mobberne blekner, og det samme gjør alle som ikke bryr seg.
Å ikke ta dette på alvor, er direkte respektløst.
Kom sammen - stå sammen
Å tro at et enkelt folkemøte med Barneombudet tilstede, er det som løser alle problemene, er naivt.
– Mye vil endre seg etter dette møtet. Men det kan ikke være slik at vi glemmer å være snill etter klokka tolv i kveld. Dette er et langsiktig arbeid. Vi må gjøre noe med vår måte å oppføre oss på, sa Saia Stueng.
Og skal arbeidet lykkes, må alle gå i seg selv og ta et ansvar, var hennes oppfordring.
Denne oppfordringen gikk garantert rett inn hos rådmann Hilda Vuolab. På tampen av folkemøtet slo hun fast:
– Mobbing skal ikke aksepteres.
Dette gir et klart signal og en vilje til å gå foran som et godt eksempel. Og når ordfører Kjell Harald Sæther manet til et samfunn hvor alle har behov for hverandre i et stort felleskap, er det grunn til å håpe at Karasjok tar utfordringen med å ta knekken på mobbedyret.
Nullpunktet
Barneombud Reidar Hjermann oppfordret de voksne til å gå opp noen gjengrodde stier. – Bank på hos noen familier som dere ikke har snakket med på lenge. Da vil barna se at det går an å endre seg, sa han.
Også dette krever mot. Det er viktig å snakke om problemer og om hendelser som har ført til "vondt blod" mellom personer i en gjennomsiktig bygd. Dette er tatt med i nye generasjoner og ført til en mobbekultur. Livet er for kort til å utsette hverandre for krenkelser.
Samtidig er det like viktig å legge dette bak seg slik at man kan starte på nytt. La nullpunktet bli en ny og god begynnelse.
Som en begynnelse på den nye veien, er Laila Somby Sandviks ord verdt å huske:
– Vi må slutte å snakke nedsettende om andre i barnas påhør. Men det viktigste er det å slutte å snakke nedsettende om andre for sin egen del.
