Hopp til innhold

Seks kokebøker som lærer deg å lage amerikanske urfolks spesialiteter

Er du nyskjerrig på hvordan maten til amerikanske urfolk smaker? Nå kan du selv lære å lage det.

Smoked Salmon Mousse, kokebøker

Smoked Salmon Mousse er en av rettene du kan lære å lage. De seks kokebøkene har spesialiteter til nesten enhver anledning.

Foto: Montasje / NRK

Nå er det den tiden på året der løvet har falt fra trærne, hvit rim har begynt å dekke det meste i naturen og vinteren er i anmarsj.

Den canadiske statskanalen CBC har laget en oversikt over seks kokebøker, som inneholder retter som kan hjelpe deg å holde varmen gjennom en lang vinter.

1. «Where People Feast: An indigenous Peoples’ Cookbook»

An indigenous Peoples’ Cookbook
Foto: Pressebilde

Denne kokeboken er skrevet av Dolly Watts og Annie Watts. Boka fokuserer på den canadiske vestkystens eget kjøkken, og tar for seg av områdets rike sjømat, vilt, frukt og grønnsaker. Andre ingredienser er vilt, rype, laks, krabbe, bær.

Dolly Watts og hennes datter Annie er fra Gitk'san First Nation i British Columbia, og er eierne av «Liliget Feast House» i Vancouver, den eneste First Nations gourmet restaurant.

I nesten to tiår har Dolly, og senere Annie, fokusert på å betjene eget kjøkken som består både av det tradisjonelle og moderne.

Mange av oppskriftene er full av historie. Andre er moderneog inspirert av andre retter både fra fjern og nær.

Dolly og Annie sin bok er kulminasjonen av en menneskealder med arbeid dedikert til å introdusere folk til de ekstraordinære rettene som er ekte nordamerikanske.

Oppskriftene inkluderer Smoked Salmon Mousse, Indian Tacos, viltkjøttboller, grillet fasanbryst, Blackberry-Glasert Beets, villris pannekaker, tang og lakserogn suppe, og Wild Blueberry Cobbler.

2. «A Feast for All Seasons – Traditional Native Peoples’ Cuisine»

Forfatteren av denne boken er Andrew George Jr. Han tilhører Wet'suwet'en Nation i Canada, er en godt respektert kokk og instruktør som har brukt de siste 25 årene fremme tradisjonell First Nations mat.

A Feast for All Seasons
Foto: Pressebilde

I et gjestebud for alle årstider, skrevet i samarbeid med Robert Gairns, har han samlet urfolks oppskrifter som har ingredienser fra land, sjø og himmel; elementer av en varig mat som illustrerer respekt for miljøet og dens skapninger, og anerkjennelse av den åndelige kraften som mat kan ha i våre liv.

De 120 oppskriftene inneholder lekre, «lag det hjemme»-retter som: Laks og Fiddlehead Stirfry, fyllt villand, grillet østers, stekt har med Wild Cranberry Glaze, Clam Fritters, og ville blåbær Cookies.

Boken inneholder også oppskrifter med eksotiske ingredienser som gir et fascinerende innblikk i historien til urfolkenes mat: Moose Chili, kokt Porcupine, røkt beverkjøtt, og braisert bjørn.

Denne unike kokeboken er en hyllest til en varig matkultur - forankret i tradisjon og kraften i naturen. Dette overlever tidens tann.

3. «Spirit of the Harvest»

Forfatterne av denne kokeboken er Beverly Cox og Martin Jacobs. De har gjort en nøye research til kokeboken, som presenterer 150 autentiske oppskrifter fra hele USA.

Spirit of the Harvest
Foto: Pressebilde

Kjennetegnet for rettene er at de er helsebringende og smakfulle. Her er både villris, mais, bønner, solsikkefrø, vilt, bøffel, fugl og fisk.

«Spirit of the Harvest» har tradisjonelle retter fra Cherokee, Chippewa, Navajo, Sioux, Mohegan, Iroquois, Comanche, Hopi, Haida, og mange andre nordamerikanske stammer.

Blant dem er oppskrifter på slike varierte retter som Cherokee Rød og Grønn mixit, Choctaw Fil-Crawfish Stew, Wild Rice og Venison Stuffed Pumpkin, Indian Tacos, Navajo Peach Crisp, Roast Duck fylt med vill ris og Wild muschrooms, Elk Stew med Acorn Dumplings , røktlaks suppe, Ember Stekt Buffalo, Skokomish Steamed Seafood, Mohegan Succotash, Iroquois Leaf Brød, og pisket bringebær og honning.

Mange av oppskriftene kommer fra kjente kokker som er medlemmer av de ulike stammene, og alle oppskriftene er lette å tilberede ved hjelp av moderne kjøkkenteknikker.

4. «Modern native Feasts: Healthy, Innovative, Sustainable Cuisine»

Modern native Feasts
Foto: Pressebilde

Denne kokeboken er skrevet av Andrew George Jr. Han var var kjøkkensjef for produksjonen av urfolks mat under vinter-OL i Vancouver 2010.

Hans fantasifulle menyer gjenspeiler det mangfoldige nye kulinariske landskapet samtidig er oppmerksom på en ærbødighet for land og sjø, noe som gjenspeiler den økende interessen for et kjøkken som beveger seg raskt inn i det trendye og som kan bli den neste store blant mattrender.

Andrew jobber også aktivt for å gjøre urfolks mat sunnere og mer næringsrik.

Hans oppskrifter er lettere, mindre caloriholdige og inkluderer asiatiske innslag, slik som bisonribbe med Thai-krydder og en sushi roll med forskjellig kokt fisk innpakket i nori.

Andre retter inkluderer viltbygg suppe, wild berry crumble, havasparges salat, og bøffel tourtiere.

Nishabe Delights
Foto: Pressebilde

5. «Nishnabe Delights»

En kokebok av Mary Lou Fox og illustrert av Martin Panamick.

«Nishnabe Delights» er en bok med oppskrifter hentet fra Ojibwe og Odawa stammene i Manitoulin Island og North Shore på Lake Huron.

Denne fantastiske kokeboken har tradisjonelle matvarer som Roast Partridge, Roast Venison, Sweet and Sour Rabbit, Blueberry fiskepudding, Roast Goose, fiskesuppe, Rabbit Sandwich Spread, Roast Beaver, Berry Cobbler, røkt Sucker, og andre herligheter.

6. «Kakhwakon Cookbook»

Dette er en kokebok sponsot av Mohawk Indian Housing Corp.

Kakhwakon betyr «god mat» på Mohawk språket.

Boken inneholder en samling oppskrifter av stammemedlemmer. Tradisjonelle innfødte matoppskrifter inkluderer Corn Soup, Indian Tacos, korn brød, og stekt brød.

The Paleolithic kosthold, også populært kalt huleboer kosthold, steinalder kosthold og jeger-sanker kosthold, er et moderne ernæringsmessig kosthold designet for å etterligne, så langt som mulig ved hjelp av moderne mat, kosthold ville planter og dyr spist av mennesker i uminnelige tider.

Kakhwakon Cookbook
Foto: Pressebilde

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK