Hopp til innhold

Klimatoppmøte skuffet urfolkene

Vakre ord, men tomme løfter.

- Vakre ord, men tomme løfter.
Det var reaksjonen til urfolkene når verdenstoppene var samlet under de forente nasjoners(FN) klimatoppmøte, for å diskutere hvordan de skal unngå global oppvarming.

Urfolk tror ikke på løftene som verdenstoppene kom med under klimatoppmøtet i New York. Reporter Liv Inger Somby Foto/red. Roger Manndal.

Det var reaksjonen til urfolkene når toppledere var samlet under FNs klimatoppmøte i New York tirsdag.

De var samlet for å diskutere hvordan de skal takle utfordringene som global oppvarming gir til verdenssamfunnet.

Vifter med penger mens øyer synker

– Åkrene våre dør fordi jorda er fylt med saltvann, sier Samson Viulu fra Salomon øyene.

– Øyene hvor vi bor synker, fortsetter han.

Selv om de statlige lederne lover store beløp, milliarder av dollar, for å forhindre klimaoppvarming, så sier Samson:

– Det ville vært billigere å høre på urfolk.

Øyene som Samson kommer fra er sterkt preget av global oppvarming.

– Alle våre vannkilder inneholder salt, fordi havnivået har steget og forurenset
elvene, og vi har ikke andre vannkilder. Stedene vi lekte ved stranda er ikke lenger der, forteller han.

Forsøker å oppnå to graders målet

Norges statsminister Erna Solberg vet hvilken situasjon urfolk i Stillehavet er i, og vil kjempe for at industrilandene skal kutte ned på klimautslippene.

– Det er en av de store grunnene til at vi må forsøke å nå to graders målet. At vi ikke mister en hel rekke land og kulturer som en konsekvens av dette, sier Solberg.

Målet til industrilandene er å unngå mer enn 2 graders årlig global oppvarming.

Klimatoppmøtet har glemt urfolkene

Leder for FNs permanente forum for urfolk, Dalee Sambo-Dorrough, representerer 370 millioner urfolk.

Hun påpeker at det er urfolk som er tapere i klimadiskusjonen, og for henne ser det ut som om klimatoppmøtet har glemt naturfolket. Det er de som lider av klimaoppvarming, understreker hun.

– Jeg tror ikke de har omfavnet urfolksperspektiv med tanke på konsekvensene klimaendringene har på deres landområder og samfunn, sier hun.

– Sweet talk

Salomon øyenes sønn, Samson Viulu, sier det best på engelsk.

– Topplederne snakker kun med deres «sweet talk». De vil imponere verden, sier Samson.

Han ser ikke at topplederne vil oppnå deres mål, men de er flinke til å late som.

– De må involverer urfolk i hele prosessen, sier Samson.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK