Humor og alvor når Katarina tegner hverdagsrasisme

Lohkh åarjelsaemien gïelesne

Utstillingen hennes «Hvorfor er du så hjulbeint?» skal turnere rundt i ulike kommuner ut 2024.

Nå er den nesten helt fullbooket.

Blind har hentet inspirasjon fra hverdagen som same.

Ifølge Redd Barna kan hverdagsrasisme være hendelser som nødvendigvis ikke har som formål å diskriminere, eller utsagn som man ikke alltid ser på som rasistisk.

Likevel kan det være vondt for den som blir utsatt for ordene, blikkene eller handlingene.

– Jeg tenker at der ord ikke strekker til så kan jeg bidra med bilder, sier Blind.

Humor preget av alvor

Blind sier selv at hun bruker mye humor i flere av illustrasjonene.

– Jeg er jo veldig glad i humor, med det er ikke alt som er tegnet med humor.

– Jeg er glad i farger, så du tror kanskje det er artig, men så blir du litt lurt. Det ligger noe dypere bak. Stilen min er litt leken, sier Blind.

Selv om utstillinga går godt og mange ser bildene hennes, er hun beskjeden om egen tegnekunst.

– Tegnehanne sa en gang at hun ikke kunne tegne. Og det er litt det samme her, jeg kan jo ikke tegne, sier hun og ler.

Tilfeldig at det ble en hel utstilling

Det var aldri planen at illustrasjonene skulle bli til en hel utstilling.

Den var nemlig en bestilling fra Samisk råd i Trøndelag i forbindelse med et temamøte om hverdagsrasisme mot samer.

– Utstillingen var tenkt å brukes kun i et møte, men møtet ble så sterkt, sier koordinator for samisk i Trøndelag fylkeskommune, Arnhild Opdahl.

Ettersom møtet vekte så mange sterke følelser, ønsket noen av deltakerne at det skulle bli en hel utstilling. Og slik ble det.

Viktig med det samiske perspektivet

For illustratøren er det viktig at samer skal få fortelle sin egen historie.

– Med tanke på hverdagsrasisme, så tenker jeg det er viktig at det er fra et samisk perspektiv, sier Blind.

Hun har selv opplevd hverdagsrasisme.

– Det verste er jo at man er så vant til det, at man liksom bare: «Ja, ja. Det er en del av å være same. Det er jo litt trist, er det ikke det?», legger hun til.

Arnhild Opdahl sier at de har vært bevisste på at det ble nettopp en samisk kunstner.

– Hun er fra en samisk familie, som gjør at hun også kjenner det samiske perspektivet bedre enn hvilken som helst annen illustratør, sier Opdahl.

– Hvorfor ble det akkurat Katarina Blind?

– Jeg synes hun er veldig snerten i sin strek. Hun har en dobbel klangbunn som er veldig humoristisk og som er veldig tiltalende, men den har samtidig en alvorlighet i seg, svarer Opdahl.

Redd for å bruke kofta

Selv om Blind angriper tematikken med humor, har hun følt på frykten for å ta på seg kofta.

– Man er litt redd noen ganger når man har på seg gapta og er ute i storsamfunnet. Og så tenker man «herregud, hva er det som kommer nå?»

Oftest er det positive kommentarer. Likevel er hun alltid på vakt.

– Jeg tror man er litt på vakt hele tiden. Fordi man har opplevd det, så man har bestandig piggene ut, sier hun.

– Man får liksom sett hva som skjer med dem

Bente Sivertsen (60) og Viktoria Hatvik (14) tok seg turen innom utstillingen under den sørsamiske kulturfestivalen Raasten Rastah. De er ikke samisk selv, men ble likevel berørt av utstillinga.

– Jeg synes den er veldig bra, men det er vondt å se, sier Sivertsen.

Hatvik synes denne måten å sette søkelyset på hverdagsrasisme mot samer er bra.

– Man får liksom sett hva som skjer med dem, sier hun.

Sivertsen kjenner igjen historiene bildene forteller.

– Jeg synes at jeg har både har hørt og kjenner igjen alt. Det er som å få det rett i fleisen. Det er sånn det har vært, men sånn skal det ikke være fremover, sier hun.