Hopp til innhold

Kan få en ikke-samisktalende rådmann

– Jeg ser flere muligheter i Karasjok enn i Træna kommune. Derfor vil jeg til Karasjok, sier Thore Hopperstad som ikke kan samisk språk.

Kárášjoga gielda - Karasjok kommune

Karasjok er samisk språkforvaltningskommune. Men i forhold til rådmannsstillingen, er språkkravet moderert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

For knapt ett år siden takket han ja til rådmannstillingen i Norges eldste fiskevær, Træna kommune i Nordland. Men allerede nå vil han vekk fra øykommunen som består av 418 små øyer, holmer og skjær.

Thore Hopperstad
Foto: Privat

– Karasjok kommune er en spennende kommune på mange områder. Både areal- og nærinsmessig, men også i forhold til mine egne utviklingsmuligheter, forklarer Hopperstad.

Derfor vil han til Karasjok og vekk fra Træna som er den minst folkerike av alle kommunene i Nordland fylke. Det bor knapt 500 sjeler i Træna kommune mens det i Karasjok bor cirka 2900 mennesker.

Etter en totalvurdering har formannskapet i Karasjok i samråd med «hodejegerfirmaet» Utviklingspartner As, samt tillitsvalgte, enstemmig innstilt Thore Hopperstad som rådmann i åremålsstilling i Karasjok kommune med tiltredelse senest 1. august i år.

Kan ikke samisk

Mens Træna er en fiskerikommune omgitt av hav, er Karasjok en reindriftskommune omgitt av Finnmarksvidda.

– Kommunene har forskjellige utfordringer på flere områder. Også språkmessig, sier Hopperstad. Men han vil ikke si noe om en rådmann i en samisk kommune bør beherske samisk språk.

– Det vil jeg overlate til innstillingsrådet og politikerne, svarer Hopperstad.

Men han innser at språksituasjonen kan bli en utfordring i forhold til den daglige kontakten med den samiske delen av befolkningen i Karasjok.

– I den sammenheng må jeg nok få hjelp fra andre ansatte i kommunen som kan samisk. Så får jeg ta tida til hjelp og etter hvert lære meg såpass mye samisk at jeg kan behandle de samisktalende med respekt og verdighet.

Språkkravet er moderert

I den opprinnelige annonsen har kommunen søkt etter en rådmann som har kjennskap til samisk språk, kultur og samfunnsliv.

– Men kommunestyret har bedt formannskapet om å moderere språkkravet, forteller ordfører Anne Torill Eriksen Balto (Sp).

– Selv om vi skulle få ikke-samisktalende rådmann, vil det fortsatt være fullt mulig for Karasjok kommune å være to-språklig kommune, svarer ordføreren.

Hopperstad ser frem til nye utfordringer, og er heller ikke helt ukjent med Finnmark fra før av. I 1986-87 jobbet han som sersjant ved garnisonen i Porsanger.

På søkerlista også andre steder

Saka vil bli behandlet av kommunestyret torsdag 13. mars.

Hopperstad vil ennå ikke svare om han tar imot stillingen dersom kommunestyret velger å ansette ham.

– Av hensyn til min nåværende arbeidsgiver og meg sjøl, vil jeg avvente kommunestyrevedtaket før jeg gir den endelige tilbakemeldingen, forklarer Hopperstad.

Det er ikke bare rådmannstillingen i Karsjok han er ute etter. Hopperstad finnes på søkerlister til rådmannsjobben også i andre kommuner, henholdsvis i Lindås og Gloppen kommune.

Men han vil ikke røpe hvilken av disse tre kommuner som står øverst på hans ønskeliste.

Fem søkere

Karasjok kommune har vært uten fastansatt rådmann siden 1. januar 2013 etter at Hilda Vuolab trakk seg fra rådmannsstillingen .

Stillingen har vært utlyst to ganger. På grunn av få søkere i den første runden, vedtok kommunestyret i august i fjor å bruke «hodejegerfirma» Utviklingspartner AS for å finne frem til ny rådmann i Karasjok.

Etter den siste søknadsfristens utløp var det kommet fem søkere og tre ble innkalt til intervju. Etter innkalling til intervju trakk en av søkerne sitt kandidatur, og formannskapet gjennomførte derfor intervjuer med kun to kandidater. Disse to er Elfrid Boine og Thore Hopperstad.

Elfrid Boine er opprinnelig fra Karasjok, men er i dag ansatt som skolefaglig rådgiver i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark.

Boine har samisk språk som sitt morsmål.

Disse har søkt:

  1. Anne Marie Kristensen, 54 år, statsviter
  2. Ivar Edmund Vatten, 50 år, sivilingeniør, bedriftsøkonom
  3. Elfrid Boine, 59 år, skolefaglig rådgiver
  4. Thore Hopperstad, 50 år, rådmann
  5. Marie Louise Øverlig Hamrell, økonomirådgiver og jurist

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.