Hopp til innhold

Kaller jaktreglene for statlig mobbing

Fire menn står tiltalt for å ha jaktet ulovlig på ender om våren. – Hele ordningen og reglene for jakta er meningsløse, sier leder for utmarksforening.

Mann på andejakt

ANDEJAKT: For mange i Kautokeino er vårjakta en viktig tradisjon. Bildet er ikke knyttet til rettsaken.

Illustrasjon: Marie EliseNystad / NRK

Mandag møter to menn fra Kautokeino opp i Indre Finnmark tingrett. Dagen etter gjør to andre menn det samme.

I Norge er det ikke lov å jakte på ender om våren. Dette blir først tillatt fra 10. august for enkelte arter, og fra 21. august for andre.

I Kautokeino har staten åpnet for jakt i ti dager i tidsrommet 15. mai til 10. juni. Begrunnelsen er at vårjakta er en gammel samisk tradisjon.

Jaktleir 3

LOVLIG i TI DAGER: Hver vår kan om lag 140 personer jakte på ender i Kautokeino. Kvoten er på 150 fugler. Det er kun tillatt å felle hannfugler av artene stokkand, toppand og siland.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Kan ikke lage familiemiddager med én and

Statens naturoppsyn og politiet følger nøye med.

150 fugl kan felles i jaktperioden. Kvoten fordeles på om lag 140 jegere. I praksis blir det en fugl pr. jeger i løpet av våren.

Omtrent hvert år fører dette til tiltaler og dommer fordi jegerne enten ikke har hatt tillatelse, jaktet utenfor tidsperioden og områdene, skutt for mange ender eller arter som er fredet.

– Denne ordningen skaper situasjoner hvor folk blir lovbrytere, sier Johan Ingvald Hætta til NRK.

Han er leder i Samisk fangst- og utmarksforening, og skal vitne i en av straffesakene mot de tiltalte jegerne.

– Ordningen er meningsløs. Det er ikke tradisjon å skyte én and, og det er ikke tradisjon for å ha en middag med én and, sier han.

Hætta mener jaktreglene som er laget, er statlig mobbing.

– Det er mobbing med tanke på tradisjonen her. Man klarer ikke å opprettholde en kultur ved å skyte en fugl, når man trenger seks-sju fugler til en familiemiddag, sier han.

I 2018 oppfordret Hætta folk til å skyte ender ulovlig . Bakgrunnen var at man da kunne få prøvd sakene for retten. Begge sakene som skal opp i tingretten denne uken, er fra 2018.

Skal evaluere vårjakten

Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet mener det er viktig å ta vare på samisk kultur. Hun viser til at dette er hovedgrunnen til at de har gitt unntak for vårjakten i Kautokeino.

– Kvoten er satt som et kompromiss mellom tradisjon og naturfaglige hensyn. Våren er den mest sårbare tiden for fugl og vilt, fordi de skal ta vare på avkommet sitt. Derfor har vi et prinsipp om at man ikke tillater jakt i hekke- og yngletiden, sier hun.

Departementet skal i løpet av 2022 avgjøre om dagens ordning skal videreføres.

– I forbindelse med det skal vi blant annet gjennomføre konsultasjoner med Sametinget, sier Hersleth Holsen.

– Belastende

En av de tiltalte er 26 år gammel. Forsvareren hans, advokat Trond Pedersen Biti, sier mannen vil erklære seg ikke skyldig når saken starter på tirsdag.

– Det er alltid belastende å møte i retten. Man vet at man kan bli dømt til fengselsstraff, og risikere rettighetstap ved å ikke kunne dra på jakt på flere år. Det er åpenbart også veldig belastende spesielt når tiltalen innebærer et fenomen som folk i Kautokeino har utøvd i lang tid, sier advokaten.

Politiadvokat Are Aarhus og advokat Trond Pedersen Biti

MØTES I RETTEN: Politiadvokat Are Aarhus og advokat Trond Pedersen Biti møtes i Indre Finnmark tingrett mandag og tirsdag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Pedersen Biti mener saken dreier seg om sedvane. Det betyr at vårjakta har vært drevet i så lang tid at folk i Kautokeino har oppfattet det som en rettighet.

– Man har ikke igjen mange sedvaner i det samiske samfunnet. Her er det åpenbart en sedvane som står sterkt. Temaet vil her være i hvilken grad vi kan ta vare på denne eller om domstolen skal innsnevre den både i forhold til hvor mange ender man kan skyte og hvor man kan jakte og når man kan jakte, sier han.

Aktor i saken er politiadvokat Are Aarhus. Han ønsker ikke å kommentere saken.

– Påtalemyndigheten vil føre bevis for tiltalepunktene i rettssaken, skriver han i en SMS.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK