Hopp til innhold

Kaller jaktreglene for statlig mobbing

Fire menn står tiltalt for å ha jaktet ulovlig på ender om våren. – Hele ordningen og reglene for jakta er meningsløse, sier leder for utmarksforening.

Mann på andejakt

ANDEJAKT: For mange i Kautokeino er vårjakta en viktig tradisjon. Bildet er ikke knyttet til rettsaken.

Illustrasjon: Marie EliseNystad / NRK

Mandag møter to menn fra Kautokeino opp i Indre Finnmark tingrett. Dagen etter gjør to andre menn det samme.

I Norge er det ikke lov å jakte på ender om våren. Dette blir først tillatt fra 10. august for enkelte arter, og fra 21. august for andre.

I Kautokeino har staten åpnet for jakt i ti dager i tidsrommet 15. mai til 10. juni. Begrunnelsen er at vårjakta er en gammel samisk tradisjon.

Jaktleir 3

LOVLIG i TI DAGER: Hver vår kan om lag 140 personer jakte på ender i Kautokeino. Kvoten er på 150 fugler. Det er kun tillatt å felle hannfugler av artene stokkand, toppand og siland.

Foto: Robin Mortensen/NRK

– Kan ikke lage familiemiddager med én and

Statens naturoppsyn og politiet følger nøye med.

150 fugl kan felles i jaktperioden. Kvoten fordeles på om lag 140 jegere. I praksis blir det en fugl pr. jeger i løpet av våren.

Omtrent hvert år fører dette til tiltaler og dommer fordi jegerne enten ikke har hatt tillatelse, jaktet utenfor tidsperioden og områdene, skutt for mange ender eller arter som er fredet.

– Denne ordningen skaper situasjoner hvor folk blir lovbrytere, sier Johan Ingvald Hætta til NRK.

Han er leder i Samisk fangst- og utmarksforening, og skal vitne i en av straffesakene mot de tiltalte jegerne.

– Ordningen er meningsløs. Det er ikke tradisjon å skyte én and, og det er ikke tradisjon for å ha en middag med én and, sier han.

Hætta mener jaktreglene som er laget, er statlig mobbing.

– Det er mobbing med tanke på tradisjonen her. Man klarer ikke å opprettholde en kultur ved å skyte en fugl, når man trenger seks-sju fugler til en familiemiddag, sier han.

I 2018 oppfordret Hætta folk til å skyte ender ulovlig . Bakgrunnen var at man da kunne få prøvd sakene for retten. Begge sakene som skal opp i tingretten denne uken, er fra 2018.

Skal evaluere vårjakten

Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet mener det er viktig å ta vare på samisk kultur. Hun viser til at dette er hovedgrunnen til at de har gitt unntak for vårjakten i Kautokeino.

– Kvoten er satt som et kompromiss mellom tradisjon og naturfaglige hensyn. Våren er den mest sårbare tiden for fugl og vilt, fordi de skal ta vare på avkommet sitt. Derfor har vi et prinsipp om at man ikke tillater jakt i hekke- og yngletiden, sier hun.

Departementet skal i løpet av 2022 avgjøre om dagens ordning skal videreføres.

– I forbindelse med det skal vi blant annet gjennomføre konsultasjoner med Sametinget, sier Hersleth Holsen.

– Belastende

En av de tiltalte er 26 år gammel. Forsvareren hans, advokat Trond Pedersen Biti, sier mannen vil erklære seg ikke skyldig når saken starter på tirsdag.

– Det er alltid belastende å møte i retten. Man vet at man kan bli dømt til fengselsstraff, og risikere rettighetstap ved å ikke kunne dra på jakt på flere år. Det er åpenbart også veldig belastende spesielt når tiltalen innebærer et fenomen som folk i Kautokeino har utøvd i lang tid, sier advokaten.

Politiadvokat Are Aarhus og advokat Trond Pedersen Biti

MØTES I RETTEN: Politiadvokat Are Aarhus og advokat Trond Pedersen Biti møtes i Indre Finnmark tingrett mandag og tirsdag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Pedersen Biti mener saken dreier seg om sedvane. Det betyr at vårjakta har vært drevet i så lang tid at folk i Kautokeino har oppfattet det som en rettighet.

– Man har ikke igjen mange sedvaner i det samiske samfunnet. Her er det åpenbart en sedvane som står sterkt. Temaet vil her være i hvilken grad vi kan ta vare på denne eller om domstolen skal innsnevre den både i forhold til hvor mange ender man kan skyte og hvor man kan jakte og når man kan jakte, sier han.

Aktor i saken er politiadvokat Are Aarhus. Han ønsker ikke å kommentere saken.

– Påtalemyndigheten vil føre bevis for tiltalepunktene i rettssaken, skriver han i en SMS.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring