Minst 20 norske ungdommer knyttes til voldsoppdrag i år

En tirsdagskveld i september sitter to norske 13-åringer på bussen i Oslo.

Kort tid etter smeller det i Pilestredet.

En håndgranat fra Jugoslavia blir kastet inn i en neglesalong i den vanligvis travle gaten.

Trikken står, mens heltemodige sivile omdirigerer trafikken. I sporet ligger en udetonert granat.

De neste ukene smeller det igjen, og igjen.

Flere steder i landet hentes barn som ikke kan straffes inn til politistasjonen.

Politiet mener at guttene har skutt og sprengt på oppdrag fra andre.

I januar kunne NRK avsløre at minst 11 svenske tenåringer kom til Norge for å drepe og begå vold fra 2020 til 2024.

Den gangen mente den svenske kriminologen Manne Gerell at svenske ungdommer fylte behovet som fantes for «barntorpedoer» i Norge, slik at norske ungdommer ble «forskånet».

Det er ikke tilfellet lenger.

Minst 20 norske barn og tenåringer kobles til samme type oppdrag så langt i år, viser en opptelling NRK har gjort.

Dette viser gjennomgangen

– For Norge høres det ut som et veldig høyt antall, sier kriminolog Gerell til NRK i dag.

Alle de 20 ungdommene som inngår i NRKs opptelling er gutter.

12 av 20, mer enn halvparten, kobles til saker som skjedde i løpet av to uker i slutten av september og starten av oktober.

25 prosent av dem var under 15 år da de skal ha begått lovbrudd.

Sakene som inngår i NRKs gjennomgang er fortsatt under etterforskning.

Politiet mistenker at det beryktede svenske Foxtrot-nettverket har hatt en finger med i spillet i alle.

– Vi ordnet opp selv

Shahid Rasool er tidligere domfelt flere ganger. På 1990-tallet sa norsk politi at han var blant Norges farligste menn.

Nå jobber han med forebygging av kriminalitet blant ungdommer. Han bekrefter at «barnetorpedoer» er et nytt fenomen.

– På min tid ordnet vi opp selv, sier han til NRK.

Rasool mener kriminelle retter seg mot barn fordi de går under radaren hos politiet.

– Vi brukte jentene til å frakte ting fra A til B. Kjærester eller venninner. På den tida gikk jentene under radaren. I dag er det barna som går under radaren.

– Ser mer likt ut i Norge og Sverige

Etterspørselen etter barnetorpedoer har lenge vært stor i Sverige.

Mellom 2020 og 2024 kunne nesten 2000 svenske barn kobles til dødelig vold i nabolandet, ifølge Svenska Dagbladet.

– Norske ungdommer har også blitt mer villige til å gjøre denne typen oppdrag. Det er fortsatt flere svenske ungdommer som gjør det, men at det har skjedd en så stor og rask økning i Norge er urovekkende, sier Gerell.

– Det gjør at det ser litt mer likt ut i Norge som det har gjort i Sverige de siste årene.

Politiadvokat John Ivar Johansen i Kripos jobber med saken der en 16-åring er siktet for å ha rekruttert andre ungdommer til drapsplaner i Norge, Sverige og Storbritannia.

NRK er også kjent med at flere politidistrikt mistenker flere forsøk på å rekruttere tenåringer til lignende oppdrag.

– Finnes det flere enn de NRK har talt opp?

– Det er all grunn til å tro at det er flere norske ungdommer som har vært i kontakt med kriminelle nettverk, sier Johansen.

– Det er ikke noen grunn til å tro at det bare er de, og at det stopper med det. Men detaljene i det er ikke noe vi ønsker å gå inn på på nåværende tidspunkt, legger han til.

– Er det noe som har endret seg den siste tiden?

– Ikke slik som Kripos ser det. Hvis det har vært en endring, så er jo den endringen at det er det også er flere norske ungdommer som ønsker, eller er villig til, å ta på seg slike voldsoppdrag.

Johansen tror ikke nødvendigvis norske ungdommer er mer villige til å drepe enn tidligere – med en gang.

– De blir fristet inn i en verden som de ikke kjenner til i det hele tatt. Hvor de blir groomet skritt for skritt, litt nærmere hele veien for å utføre dette oppdraget, før de til slutt er fanget i et spindelvev som de på en måte ikke kommer seg ut av.

– Vanskelig å forklare

Svenske Gerell mener myndighetene må få barn og unge til å ikke ville ta på seg voldsoppdrag for kriminelle.

Han er usikker på hvordan man skal få dette til.

– Det at det har gått så fort, gjør det vanskelig å forklare. Delvis kan det være at den viljen eksisterte fra før, men at det har vært vanskeligere for de barna som har den viljen å få kontakt med kriminelle nettverk som kan gi dem et våpen.

Bruker sosiale medier

Nordisk politi snakker i større grad nå om kriminelle nettverk som nettopp nettverk.

Løst sammensatte, prosjektbaserte og med økende bruk av kriminelle frilansere i flere ledd, når et drap eller bedrageri skal begås.

Enkelte nettverk har en sterk ledelse med familiære bånd blant ledelsen. Andre er mer pragmatisk oppbygd, ifølge Kripos seneste trusselvurdering.

Det skaper muligheter for de som vil ha en kriminell karriere, sier Gerell.

– Man bruker sosiale medier mye mer til rekruttering og planlegging. Så det blir åpnere og mer tilgjengelig for flere enn før. Så jeg tror at en delforklaring kan være at det har blitt lettere for de som har vilje, å få denne typen oppdrag.

Der gjenger tidligere rekrutterte ungdommer på gata i en prosess som var tidkrevende, kan det nå skje på kort tid, uten at rekrutterer og ungdom trenger å befinne seg samme sted.

– Den typen rekruttering jeg snakker om nå, er mer for å få noen som kan utføre et oppdrag, og ikke nødvendigvis være en del av gjengen din.

Sveriges regjering har foreslått å senke den kriminelle lavalderen til 13 år for grove lovbrudd. Politiet kan også opprette visitasjonssoner i områder i Sverige.

Shahid Rasool opplever at politikerne gang på gang kommer med tomme løfter. Han ber dem gi alle som jobber kriminalitetsforebyggende mer midler.

– Hvem er det som skal bli rekruttert, og hvem er det som ikke skal bli det?

– Jeg kan stå på en skole og peke ut hvilke barn som er lette mål for å bli rekruttert. Problemet er forebyggingsbiten. Vi snakker om at vi skal forebygge, men vi strammer inn samtidig inn. Det er der problemet ligger.

Samtidig har Sverige tatt grep for å ta bakmennene. Dette mener forsker Gerell er det viktigste.

– Barna på gata er en ting, men de som rekrutterer og betaler, er viktige å få bort. Det kan man tenke på i Norge også.