Hopp til innhold

Leder i jegerforening oppfordrer til å skyte ender ulovlig

– Det er et hån mot våre tradisjoner, sier leder Johan Ingvald Hætta.

Stokkender / Johan Ingvald Hætta t.h

BRYTE NORSK LOV: Leder i samisk fangst- og utmarksforeningen Johan Ingvald Hætta, mener at saken burde vært prøvd i domstolen.

Foto: Per Ole Hagen / Liv Inger Somby (NRK), montasje av NRK

Forrige torsdag, 24. mai, startet den årlige andejakten i Kautokeino. Jegerne i Kautokeino er de eneste i landet som får lov til å jakte på ender om våren.

Nå ber leder i samisk fangst- og utmarksforening at ordningen avvikles.

Han mener at jakta er sterkt begrenset, da det kun er tillatt å skyte 150 ender i løpet av hele jaktperioden. Med rundt 100 søkere blir det bare én eller to ender per jeger.

– Vi kan ikke lenger akseptere ordningen slik den er i dag, det er et hån mot våre tradisjoner, sier leder Johan Ingvald Hætta.

Vil utfordre domstolen

I år har ikke Hætta søkt om å få delta i den offisielle andejakta, og har anmodet sine medlemmer om å jakte slik de tradisjonelt har jaktet om våren. Dette innebærer blant annet at man jakter på fugler som er rødlistet.

Han mener at saken burde vært prøvd i norske domstoler, slik at de får en avgjørelse på om deres jakt tradisjoner er lovlige eller ikke.

– Å bryte norsk lov er en stor byrde for den enkelte, så jeg har forståelse for hvis folk ikke er villige til å gjøre det, sier Hætta.

For litt over ett år siden, ble en 21-åring dømt til fengsel for ulovlig andejakt.

Installert protestkunst i Kautokeino

Natt til 29. mai dukket det opp en tradisjonell jaktskjul laget av sperrebånd, markert med sameparagrafen, eller §108. Den ble plassert midt i sentrum.

Dáidda čila

PROTEST KUNST: Dette tradisjonelle jaktskjulet dukket opp midt i sentrum.

Foto: Inga Renate Buljo / NRK

Noen dager senere, avslører Ánna-Katri Helander, at det er hun som står bak kunsten, og slik beskriver dem kunsten:

«Birukráhta-čilá (Byråkratisk jaktskjul, journ.anm.) speiler den uretten andejegerne i Kautokeino føler av restriksjonene for vårjakt.»

Helander sier til NRK at hun ser behov for å sette spørsmålstegn ved paragrafens legitimitet.

– Politiskkunst i Sápmi har ofte mye makt – det vekker debatt, og blir ofte en sak i media, slik som nå, sier ordfører Johan Vasara.

Slik lyder §108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Bør aksjonere sammen

Ol Johan Sikku er forsker og tidligere sametingsrepresentant i Sverige. Han har en oppfordring til sine brødre og søstre i Kautokeino.

– Andejegerne i Kautokeino burde gå sammen og aksjonere, sier Sikku.

Ol-Johan Sikku

GÅ SAMMEN: Ol-Johan Sikku oppfordrer andejegerne å gå sammen og aksjonere.

Foto: Olle Kejonen / SR Sameradion

Han oppfordrer jegerne til å avtale et tidspunkt hvor alle sammen drar ut og jakter samtidig, og gjør det på deres tradisjonelle måte uavhengig av hva loven sier.

På denne måten må ikke den enkelte andejeger bære kostnaden av å bryte loven alene, men står sammen med de andre jegerne, sier Sikku.

Vi må bruke våre egne metoder for å vise at vi mener alvor, sier Sikku.

Ikke lurt å bryte loven

Ivar Myklebust, direkør i Artsdatabanken

FORVENTNING: Avdelingsdirektør i Miljødirektoratet Ivar Myklebust har samme forventning til alle andejegere, at jakta utøves innenfor regelverket.

Foto: NRK

Avdelingsdirektør i Miljødirektoratet Ivar Myklebust sier til NRK at de har samme forventningen til andejegere i Kautokeino som til alle andre jegere.

– Nemlig at jakta utøves innenfor gjeldende regelverk, sier Myklebust.

Politioverbetjent Inger Anita Øvregård sier at hun ikke vil tenke noe som helst om oppfordringen, og registrerer bare at han har sånne holdninger.

– Vi kan mene så mye om mangt og alt, men lovverket er satt sånn som det er gjort, sier hun.

Korte nyheter

  • New Music Sápmi: Siste innspurt mot samenes nasjonaldag

    Denne uken var virkelig siste innspurt mot samenes nasjonaldag, med flere utgivelser.

    Vi kan begynne med DJ Idjas lenge ventede «Techno Áhčči», som også har første visning på musikkvideoen sin i løpet av helga. En noe spesiell musikkvideo som er spilt inn i Berlin.

    Fra Techno, beveger vi oss til hip hop. Den unge rapperen Yungmiqu, fra Utsjok i Finland, gir ut sitt første album «Mo don oainnát máilmmi».

    Elina Ijäs har vi egentlig ventet på en stund. Nå er hun her med «Ale bovtte mu».

    Så til Kitok og Sara-Elvira Kuhmunen. For noen måneder siden dukket det opp klipp fra SVT der de sto sammen på scenen. Nå er sangen «Hemlängtan» ute.

    Siden det er fredag og Rolffa starter på turné, så passer det kanskje med en partysang fra dem. I dag ga de nemlig ut «Uvær – Party edition».

    Hør de nyeste låtene fra Sápmi på Spotifylista vår, New Music Sápmi.

    Kitok
    Foto: Pressefoto
  • New Music Sápmi: Maŋimuš almmuheamit ovdal sámi álbmotbeaivvi

    Dán vahkku leat maŋimuš lávlagat almmuhuvvon ovdal sámi álbmotbeaivvi, máŋga almmuhemiin.

    Mii álgit DJ Ija «Techno Áhčči» šuoŋain, maid mii leat guhká vuordán ja mas lea maid vuosttaš musihkkavideočájáhus dán vahkkoloahppa. Oalle erenomáš musihkkavideo, mii lea Berlinas filbmejuvvon.

    Mii njuiket Technos hip hopii. Nuorra Ohcejoga rappar, Yungmiqu, almmuhii vuosttaš albuma otne. Dasa lea bidjan nama «Mo don oainnát máilmmi».

    Elina Ijäsa leat mii vuordán veahá áigge dál, ja de almmuhii šuoŋa. «Ale bovtte mu» lea šuoŋa namma.

    Ja de Kitok guoktá Sara-Elvira Kuhmunenii. Moadde mánu áigge oidnostii fáhkka Video neahttas mii bođii SVT:s, gos soai čuoččuiga ovttas lávddi alde. Dál almmuhuvvui dat šuokŋa, mas lea namma «Hemlängtan».

    Ja go lea bearjadat ja Rolffa álggaha turnéa, de heive varra maid ahte sis boahtá partylávlla. Otne almmuhedje «Uvær – Party edition».

    Guldal ođđaseamos musihkka Sámis min Spotifylisttus, New Music Sápmi.

    Mann i kofte med øynene lukket og ene hånden strakt opp
    Foto: Privat
  • Addán politiijaide digitálalaš materiála

    Kripos lea čađahan máŋga gažadeami ovddeš Wagner-soalddáhiin Andrej Medvedevain. Ruoššalaš bođii badjel norgga-ruošša ráji, Beahčeveaijoga buohta, Mátta-Varjjagis, ođđajagimánu 13. beaivvi čuovganeamis.

    Kripos čállá preassadieđáhusas ahte sii eai áiggo muitalit maid Medvedev lea dadjan gažadeamis, muhto son lea addán digitálalaš materiála politiijaide.

    Andrej Medvedev
    Foto: Olav Døvik / NRK