Hopp til innhold

Jubileumsutstilling for fotograf Ellisif Wessel

Fotograf Ellisif Wessel dokumenterte den samiske kulturen i Sør-Varanger-området på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. I år er det 150 år siden hun ble født, og det markerer Varanger museum med en jubileumsutstilling.

Skoltesamer i Neiden

Skoltesamer i Neiden

Foto: Ellisif Wessel - Varanger museum

Ellisif Wessel var overklassejenta fra Gausdal som gjorde seg bemerket i Norge gjennom sitt fotografiapparat, sin litterære penn og sitt store engasjement for arbeiderklassen og svakerestilte i lokalsamfunnet rundt Varangerfjorden. Hun kom til Kirkenes 22. mars 1886, og dokumenterte i en årrekke et grenseland i brytningstid, melder Varanger museum i en pressemelding.

Skjæring av sennegress mellom Førstevannet og Andrevannet, Kirkenes ca. 1900.

Skjæring av sennegress mellom Førstevannet og Andrevannet, Kirkenes ca. 1900.

Foto: Ellisif Wessel

Unikt materiale

Hennes fotografi formidler Øst-Finnmarks flerkulturelle historie, og er en unik nasjonal skatt. Den kulturhistoriske verdien av samlingen er stor ettersom det finnes få billedsamlinger igjen i Finnmark etter systematisk bombing og nedbrenning av fylket under 2.verdenskrig.

Bildene hennes finnes i flere museumssamlinger landet rundt, og den største samlingen tilhører Grenselandmuseet i Kirkenes.

Samlingen etter Wessel er et unikt dokumentasjonsmateriale fra overgangen til det 20. århundre i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Ferdsel over landegrensene var uproblematisk, og Ellisif Wessel var ofte over på russisk og finsk side og fotograferte.

Utendørs utstilling

Billedmaterialet i fotoutstillingen er hentet fra Ellisif Wessels egenproduserte album som ble gitt i gave til familie og venner, som sammen med dikt, vers og utdrag fra avisinnlegg bidrar til å vise frem et helhetlig bilde av Wessel mangfoldige liv og virke.

Fotoutstillingen er plassert i byrommet for å gi publikum en kulturell opplevelse utenfor museets tradisjonelle vegger.

Utstillingen vil på denne måten formidles til et bredere publikum, også de som ikke benytter seg av Grenselandmuseets tilbud. Jubileumsutstillingen er i så måte også et bidrag for å gi Kirkenes sentrum et kulturelt løft.

Utstillingen åpner torsdag 14. juli kl.12.00. Det blir offisiell åpning ved ordfører i Sør-Varanger kommune Rune G. Rafaelsen. Etterpå blir det vandring i utstillingen.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK