Hopp til innhold

Ble sjokkert over jervemelding

Lederen i FNs permanente forum, Victoria Tauli-Corpuz, følte seg en stund utrygg da hun i går fikk vite at det var jerv ved reinflokken hun skulle besøke.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz ved reinflokken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er jo forferdelig. Hvorfor får ikke reinen være i fred? Jerven kan vel ikke komme å spise oss også? spurte en forskrekket Victoria Tauli-Corpuz da hun får vite av reineier Johan Mathis Eira at jerven nettopp har vært innom flokken ved Idjajávri.

SE VIDEO: Urfolksforum på skutertur

Hun blir beroliget når hun får vite at jerven faktisk frykter mennesker og stikker av lenge før vi i det hele tatt kommer nær den.

– Det er godt å høre at vi mennesker er høyere oppe i næringskjeden. Det må jo da bety at vi mennesker er et fryktet vesen for jerven, akkurat som jerven fryktes av reinen, sier Victoria Tauli-Corpuz og puster lettet ut.

LES OGSÅ: – Frykter ikke for sikkerheten

Besøkte siida og reinflokk

FNs Permanente Forum for urfolkssaker (UNPFII) besluttet etter invitasjon fra Utenriksdepartementet og Sametinget å legge sitt formøte til Karasjok 16. - 19. mars 2009.

Formøtet gjennomføres som en forberedelse til Permanent Forums 8. sesjon i New York 18. - 29. mai 2009.

I denne forbindelse ønsker forumet å møte sametingene og representanter for samene i Russland. Tema på den 8. Sesjonen i mai er bla. implementering av FNs urfolkserklæring og en halv-dags diskusjon om Arktis.

Victoria Tauli-Corpuz

Victoria Tauli-Corpuz.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Torsdagen hadde forumet satt av til rekreasjon og til det å stifte nærmere bekjentskap med naturen i Sápmi. På denne måten ville medlemmene på nært hold kunne se med egne øyne hvordan den globale oppvarmingen så langt merkes av de som har sitt levebrød i naturen.

Derfor hadde arrangørene valgt å legge dette besøket til Eira-siida, som ligger i nærheten av Idjajávri (Nattvatn) cirka to mil utenfor Karasjok mot Lakselv.

– Et skikkelig jervevær

Da gruppen startet gårsdagens utflukt var det klarvær, noen få minusgrader og vindstille. Men etterhvert begynte det å skye over og blåse.

– Det er i slikt vær jerven liker seg best. Da kan den snike seg inn på reinflokken og ta med seg sporene (red. forklaring; vinden blåser bort sporene). Da er det bare kråka som dagen etter kan fortelle hva som har skjedd og om jerven har fått noen fangst, forklarer Johan Mathis Eira.

Han hadde samlet en flokk på 4-500 dyr for å vise til gjestene fra andre urfolksområder i verden. Men da den færste gruppa ankom siidaen var mer enn halvparten av flokken blitt skremt bort av jerven.

Johan Mathis Eira

Johan Mathis Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I vår siida er vi mye plaget med rovdyr. Det er spesielt jerven og gaupa som både skremmer og dreper rein. Vi trenger ikke å være lenge borte fra flokken før disse rovdyrene slår til, forklarer Johan Mathis Eira.

I dag reiser medlemmene i rådet for FNs permanente forum hjem til sine respektive land. De har sikkert en del spennende erfaringer å rapportere til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), blant annet om skumle rovdyr som dreper rein.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK