Arktisnomaden

Sara Olsvig, medlem av Folketinget siden 2011. Hun er bare 34 år, men var den store stemmesankeren under siste parlamentsvalg i Danmark.

– Jeg vil ha likeverdighet og jobber for å få de beste løsningene når nye saker skal utvikles på Grønland, sier Olsvig som representerer Inuit Ataqatigiit – et sosialistisk parti med navnet som oversatt til norsk betyr "Inuittisk samhold".

Vi møter henne i Tromsø under konferansen Arctic Frontiers, en travel politiker som springer fra det ene møtet til det andre. Hun har bare 45 minutter til rådighet, så vi får intervjue henne i lunsjpausen - mens hun tar en baguett og en juice på det juridiske fakultetet på Universitetet i Tromsø.

Hun forteller om pendlerlivet og om reiser mellom Kalallit Nunaat og København - en avstand på 3675 kilometer og med en flytid på nesten fem timer. Hun har hele Arktis som arbeidsområde, og reiser på møter både til Canada, USA og Norden.

Hun er en av de fem kvinnene som har mest makt i Arktis. På Arctic Frontiers konferansen fortalte hun om fremtidsmulighetene på Grønland.

"Fem på topp" kvinnene i Arktis er parlamentsmedlem Sara Olsvig, fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, helseminister Leona Aglukkaq fra Canada, Maria Damanaki som er EU kommisjonær i fiskeri- og maritimsektor, og guvernør Maria Kovtun i Murmansk fylke.

Vi vil ha arbeidsplasser

Grønland eller Kalaallit Nunaat med 57.000 innbyggere trenger nyutvikling og nye muligheter. Av alt som Grønland eksporterer, utgjør fisken 90 prosent - en sum på ca. 480 millioner USD eller 2,6 millarder kroner.

I tillegg får Grønland et årlig statstilskudd fra Danmark på 3.6 milliarder danske kroner.

– Målet vårt er å bli uavhengig, finne nye inntekter og slippe statstilskudd ordningen. Vi vil ha gruvedrift og derfor samarbeider vi med store gruveselskap som London Mining, forteller Olsvig.

Hun forteller at det er bred enighet blant inuittene om at det skal åpnes nye gruver, et stort prosjekt planlegges utenfor Nuuk, som er hovedstaden på øya.

Det store diskusjonstemaet det siste året har vært om London Mining og andre gruveselskaper kommer til å hente inn billig arbeidskraft fra Kina.

– Vi har en lovgivning som sikrer at vi ikke skal ha billig kinesisk arbeidskraft, hvis det overhodet blir kinesere. Vi har sikret at minstelønnen for utenlandsk arbeidskraft skal tilsvare den grønlandske minstelønnen – det blir ikke sosial dumping, forteller Olsvig til NRK.

Et samfunn som sliter

Siden EU varslet importforbud av selskinn, har konsekvensene blitt fatale. Inuittene fortsetter med selfangsten og i de fleste hjem er selkjøtt en delikatesse.

– Det betyr at de som fanger sel langs kysten vil fortsette med det. Det som er vanskelig er å finne et marked som vil kjøpe selskinn. Garveriene er fulle og kampanjen mot selfangt har fullstendig ødelagt markedet, forteller Olsvig.

Hun sier at de prøver å finne nye muligheter og et nytt eksportmarked. Derfor retter de nå øynene mot Asia og spesielt Kina, men politikerne jobber riktig hardt for å finne nye muligheter. Olsvig sier at tett samarbeid med utenriksministeriet og diplomatiet er nøkkelen for å lykkes med det.

– Vi må ha inntekter og de som lever av selfangst må få penger for å betale regningsbunken.

Inuittene bor spredt over store områder og det er dyrt å investere. Når utenlandske selskap vil etablere seg der, så bruker politikerne å fortelle om kostnader - om hvor dyrt det er og at "landskassen" har lite med midler.

- Vi har ikke kapital, men arbeidslyst!

Opptatt av fremtidens Arktis

Sara har valgt å satse strategisk når hun posisjonerte seg i Folketinget.

Hun er medlem i Utenrikspolitisk komite, sitter både i Forsvarsutvalget og Miljøutvalget.

Hun fikk også den viktige posisjonen å lede Grønlandsutvalget. Et utvalg som jobber med overordnede spørsmål om forholdet mellom Grønland og Danmark.

Hun forhandler om hvor mye Danmark skal gi årlig i statstilskudd og hun jobber med saker som angår Grønlands Selvstyre.

– Jeg har fokus på utenriks- og sikkerhetspolitiske saker, fordi det skjer så mye i Arktis. Klimaendringene vil påvirke oss. Vi, urfolk, må være med i riktige og viktige beslutningsprosesser, så derfor må vår stemme bli enda sterkere i Arktisk Råd.

På Arctic Frontiers snakket hun om utfordringene og mulighetene på Grønland. Nye industrier vil komme og samfunnet vil oppleve store forandringer.

– La oss utvikle Arktis og ha fokus på menneskene som bor her. Våre forfedre stilte aldri spørsmål om olje, gass, mineraler og fisk, men vi - som nå har tatt ansvaret for å utvikle nordområdene, må også snakke om mennesker, helse og trivsel.

Nyter lange arbeidsdager

Sara er utdannet sosialantropolog. Hun studerte først tre år på Grønlands Universitet og så dro hun til København for å studere videre. Hun gjorde feltarbeid på New Zealand, hvor hun studerte Maori kunst.

Hvorfor ble du politiker?

– Jeg ble politiker fordi jeg følte at jeg hadde noe positivt å bidra med til vårt samfunn, og i forholdet mellom Grønland og Danmark. Når jeg ikke er i parlamentet, så arbeider jeg i Nuuk. Jeg er også medlem av partiets hovedstyre. Jeg arbeider lange dager, mye mer enn det som er vanlig, men jeg nyter det!

Hva tror du var årsaken til at du ble valgt inn i parlamentet - du er jo blitt en populær politiker hjemme?

– Jeg tror at min utdannelse og mine erfaringer fra internasjonale arenaer var medvirkende til at jeg fikk så mange stemmer. Jeg opplever utrolig stor støtte fra alle deler av samfunnet hjemme. Det er tydelig at folk følger med i det jeg gjør, og det er en god følelse.

Lunsjavtalen med Sara er over - nye møter venter og hun skal treffe Leone Aglukkaq, den kanadiske helseministeren, som snart skal overta formannsvervet i Arktisk Råd.

Sara er varamedlem i Arktisk Råd, men røper en fremtidsdrøm. Hun vil gjerne fortsette i politikken og håper at velgerne hennes fortsetter med den massive støtten.

– Målet mitt er Inatsisartut, det Grønlandske Parlamentet.